Tidslinje norsk

TIDLIG MIDDELALDER:
Sentrale stikkord om den litterære perioden:
- Det sentrale Europa: Skriftkulturen lever i klostrene, latin brukes som skriftspråk, heltefortellinger i diktform blir fortalt muntlig i generasjoner
- Norge: Runer brukt til innskrifter, muntlige fortellinger både i prosaform og diktform, lever blant folk, i vikingtida dikter skaldene skvad

Kort om tiden:
- Det sentrale Europa: Pavekirken vokser seg sterk, føydalt statssystem utviklet, godseiere, adel og riddere vinner makt
- Norge: Ordet "Norge", "nordveien", i bruk på 800-tallet, kort før 900 - Harald Hårfagre kaller seg "nordmennenes konge", ca. 800-1066 - vikingtiden

HØYMIDDELALDER:
Sentrale stikkord om den litterære perioden:
- Det sentrale Europa: 1000-1150 - romansk stil dominerer, fra 1150 - gotisk stil overtar
- Norge: 1000-tallet - vi skriver med latinske bokstaver og lager håndskrevne bøker, 1100-tallet - historieskriving på Island og i Norge, 1200-tallet - Snorres kongesagaer, islendingsagaer og eddadikt skrevet ned på Island, Kongespeilet skrevet i Norge, franske ridderromaner blir oversatt

Kort om tiden:
- Det sentrale Europa: Folketallet stiger sterkt, kamp mellom pavemakt og keisermakt, vesteuropeere går til korstog mot muslimer, i Midtøsten, byene vokser, mange nye byer blir anlagt
- Norge: Den katolske kristendommen får feste, mange kirker bygges, blant annet stavkirker, 1200-tallet - Norge framstår som en sterk stat med en stabil kongemakt

TEKSTER:
- Tristan og Isolde (ca. 1100 evt.) (film)
- Saga om Gunnlaug Ormstunge (ca. 1200 evt.)
- Voluspå fra Eddadikt (ca. 1200 evt.) av Snorre?
- Håvamål (ca. 1200 evt.) på Island

SENMIDDELALDER:
Sentrale stikkord om den litterære perioden:
- Det sentrale Europa: Litteratur med humanistisk innhold som peker fram mot renessansen (Francesco Petrarca, Giovanni Boccaccio, Geoffry Chaucer), ca. 1320 - Den guddommelige komedie av Dante Alighieri
- Norge: Middelalderens skriftkultur går tapt, det norrøne talespråket endrer seg i retning av det moderne norsk, dansk overtar som skriftspråk i landet

Kort om tiden:
- Det sentrale Europa: Flere pestbølger rammer Europa, kirken mister autoritet og makt, sterke byer i Italia som Firenze, utvikler de nye åndsretningene humanisme og renessanse
- Norge: Svartedauden rammer Norge hardt, Norge går inn i en lang unionstid, tap av selvstendighet

TEKSTER:
- Den guddommelige komedie (1321 evt.) av Dante Alighieri
- Piken og eneboeren fra Decameronen (1353 evt.) av Giovanni Boccaccio

Sentrale stikkord om den litterære perioden og kort om tiden:
- Inspirert av antikken (gjenfødelse av antikken)
- Mennesket som målestokk for alle ting (humanisme)
- Kritisk tenkning
- Leting etter fakta i gamle tekster
- Utforskende vitenskap
- Konflikter mellom religion og vitenskap

Viktig om tiden:
- Reformasjonen
- Vitenskap>religion
- Humanisme

TEKSTER:
- Den guddommelige komedie (1321 evt.) av Dante Alighieri
- Piken og eneboeren fra Decameronen (1353 evt.) av Giovanni Boccaccio
- Mannens syv aldre fra As you like it (1599 evt.) av William Shakespeare
- Hamlet (1599-1601 evt.) av William Shakespeare
- Don Quijote (1605-1615 evt.) av Miguel de Cervantes
- Paradise lost (1667 evt.) av John Milton

Sentrale stikkord om den litterære perioden:
- Kunst til Guds ære og til den eneveldige fyrstens ære
- Bevegelse, dramatikk og overdådig prakt
- Autoritetsdyrkelse
- Sterke følelser, lidenskaper og dramatiske kontraster
- En dualistisk livsoppfatning
- Prakt og overdådighet
- Av og til på grensen til det vulgære, det makabre
- Glede over det snodde, det buede, det ikke-rettlinjede
- Norge: Dorothe Engelbretsdotter, Petter Dass og Thomas Kingo (dansk)

Kort om tiden:
- Det sentrale Europa: Motreformasjon, pavekirken slår tilbake, urolig tid: kriger, pester, religiøse forfølgelser, fyrster og konger får stor politisk makt, eneveldets tid begynner
- Norge: Mange nordiske kriger, botskristendom, forfølgelser, strenge krav til rettroenhet, kongen i Danmark-Norge eneveldig fra 1660

TEKSTER:
- Det siette bud (før 1698) av Petter Dass
- Herre gud, ditt dyre navn og ære! (før 1698) av Petter Dass
- Aftensalme (1678 evt.) av Dorothe Engelbretsdotter
- Den hellige Teresas ekstase (skulptur) (1647-1652) av Bernini

Sentrale trekk i den litterære perioden:
- Ny beundring av antikkens kultur
- Tro på den menneskelige fornuft, skepsis til følelser
- Tro på en bedre verden gjennom kunnskaper, oppdragelse og folkeopplysning
- Harmoni, likevekt, "den gyldne middelvei"
- Kritikk mot kirkelige og verdslige autoriteter
- Mot slutten av århundret: ny følsomhet, politisk opprør, våknede nasjonalfølelse

Kort om tiden:
- Det sentrale Europa: Etter hvert slutt på hekseprosesser og forfølgelser av folk med annen tro og andre meninger
- Rettferdighet og fornuft som rettesnor for opplysningsfyrstene i Europa
- Kamp mot adelen og presteskapet, som holder på sine gamle privilegier
- Den franske revolusjon i 1789 gjør slutt på eneveldet
- Moderniteten vokser fram: industrialisme, kapitalisme, det borgerlige samfunn
- Norge:
- Fra ca. 1720: langvarig fred i Norden
- Befolkningsøkning, økonomisk oppgang
- Skolevesen og leseferdighet i stadig framvekst

Hva er klassisisismen i litteraturen:
- Diktning som bygger på idealer inspirert av storhetstiden i gresk og romersk litteratur – den klassiske litteratur.
- Disse idealene var utbredt i Italia og Frankrike i renessansen, men den viktigste klassisistiske perioden i europeisk litteratur er likevel den franske klassisismen i andre halvdel av 1600-tallet.

TEKSTER:
- Gullivers reise (1726 evt.) av Jonathan Swift
- Niels klims underjordiske rejse (1741 evt.) av Ludvig Holberg
- Om sensur (1749 evt.) av Ludvig Holberg
- Norges skål (1771 evt.) av Johan Nordahl Brun
- Marats død (1793 evt.) og Horatiernes ed (1784 evt.) (malerier) av Jacques-Louis David
- Kant, E. (1870) I Reidar Myhre (1969). Store pedagoger i egne skrifter : 3 : Opplysningstiden (Vol. 3) (s.14-15). Oslo: Fabritius. (PDF på ITS eller Nasjonalbiblioteket).
- En kongelig affære (film)

Sentrale stikkord om den litterære perioden og kort om tiden:
- følelser og guddommelig natur
- eksperimentering med form
- nasjonalromantikk: bondekultur, eventyr og myter, fornorsking av dansken
- litterære kjennetegn
- innhold: lengsel, mystikk, dyrking av den guddommelige naturen
- form: lyrikk sentral sjanger, eksperimentering med form, mange språklige bilder

Viktig om tiden:
- grunnlov
- ut av union med Danmark, finne folkesjel og felles nasjonal identitet (nasjonsbygging)

TEKSTER:
- Wergeland, H.: “For trykkefriheten” (i Grip teksten s. 387). 1840
- Wergeland, H: «Piken på anatomikammeret» (i Grip teksten s. 386). 1836
- Wergeland, H.: “Til foraaret”. 1845
- Wergeland, H. (1840): «Den rumfordske suppe». Fra For arbeiderklassen. 1839-1843
- Welhaven, J.S. (1838): “Det tornede tre “. Digte. 1839, Johan Sebastian
- Welhaven, J.S.: “Digtets Aand”. 1844
- Aasen, I.: “Nordmannen”. 1863
- Hansen, M.: Luren. 1819, Maurits
- Tidemand, A. & Gude, H.: Brudeferden i Hardanger (maleri). 1848, Hans Gude og Adolf Tidemand
- Friedrich, C. D. (1818): Vandreren over tåkehavet (maleri). 1818, Casper David
- Fearnley, T.: Landskap med vandringsmann (maleri) .1830, Thomas
Folkediktning, eventyr
- «Veslefrikk med fela». 1842
- "De tre bukkene bruse». 1843
- «De tre frøknene frue» (moderne eventyr). 2000
- Odysseen (utdrag fra tolvte sang - Sirenene). skrevet 700 år før Kristus, latin oversatt til norsk 1918 av Arne Garborg
- Jostedalsrypa. går tilbake helt til 1349

1. Hva kjennetegner egentlig det "norske" i 2020?
   Dugnad
   Selvstendighet (fra familie, stat, osv.)
   Janteloven
   Russ/festing
   Introvertet
   Å være opptatt av hva som er typisk norsk

2. Hvorfor bryr vi oss om hva som er "typisk norsk"?
   Union med Danmark, så union med Sverige (pluss okkupert av Tyskland). Vi vil være selvstendige og ha egen kultur. Spesielt unionen med Danmark har gjort at nasjonalromantikken vokste så sterkt i Norge.
   Vi er stolte av å være norske. Vi er et lite land og vi har en lang historie som går tilbake til storhetstiden i vikingtiden og til nå, med olje.

Sentrale stikkord om den litterære perioden og kort om tiden:
- Overgangen mellom romantikken og realismen
- Romantisk skrivemåte, realistisk innhold
- Mer jordnær beskrivelse av bonden
- Camilla Collett var en viktig forfatter

Viktig om tiden:
- Debatt og samfunnskritiske holdninger fikk større plass

TEKSTER:
- Collett, C.: “Amtmannens døtre” (Podcast). 1855
- Bjørnson, B.: "Faderen" (boka kanskje?) 1861

a. Hva menes med at Camilla Collet var forskjellsfeminist? Collet mente at det var åpenbare medfødte forskjeller på kjønnene, men at kvinner likevel burde anerkjennes mer.
b. Hva menes med begrepet tendensroman, og hvorfor regner man Amtmannens døtre som den første? En Tendensroman er en samfunnskritisk roman som tar opp problemer og skeivheter i samfunnet, Amtmannens døtre tok opp kvinnenes oppdragelse og behandling av borgerskapet på 1800-tallet. Kvinnes mangel på frihet er først og fremst det som blir tatt opp i romanen, feks at de ikke noe å si på hvem de får gifte seg med.

Viktig om tiden
- Mye fattigdom
- Urettferdighet, skjevfordeling
- Ikke likestilt, undertrykkelse

1.Likheter mellom kritisk realisme og naturalisme
- Begge periodene handler om samfunnsproblemer
- Ville beskrive virkeligheten på en sannferdig/ realistisk måte, uten å pynte på sannheten

2.Forskjeller mellom kritisk realisme og naturalisme
- Realismen har et optimistisk menneskesyn. Vi har fri vilje og at vi har kontroll over egne liv bare vi tar ansvar og velger riktig
- Naturalismen har et pessimistisk menneskesyn. Menneskers situasjon er determinert av arv og miljø. Enkeltindivider kan i liten grad forandre sine egne liv, det er samfunnet eller systemet som må forandres
- Realistisk litteratur handlet gjerne om borgerskapet
- Naturalistisk litteratur handlet gjerne om de fattigste og elendigste i samfunnet. Litteraturen var generelt sett mer grotesk enn realistisk litteratur og omhandlet temaer som var mer tabubelagte
- Realistiske tekster brukte gjerne samfunnets elite sitt språk
- Naturalistiske tekster brukte gjerne dialekter for å framstille virkeligheten enda tydeligere og representere de fattige
- Borgerlig samtidsdramaer var typisk for periodene, både Ibsen og Bjørnson skrev slike dramaer
- Naturalismen 1880 – tallet

3.Hva menes med at realistene brukte pars pro toto?
Latin for del for helhet: forfatterne beskrev karakteristiske detaljer og lot dette representere en hel person eller et helt miljø. For eksempel: en rik dame kan beskrives ved en eksklusiv hatt eller en detalj på hestevognen, mens en fattig mann kan beskrives av sine slitte sko.

4.Hva/hvem inspirerte de realistiske forfatterne?
Forskjellige filosofiske og vitenskapelige retninger. Et eksempel er den dypt kristne, danske filosofen Søren Kierkegaard. Han mente at en skulle ta et standpunkt og aktivt velge et liv. Dette kalte han å være i sannhet. Mange norske realister ble inspirert av ham, både av hans filosofi om å være i sannhet, og hans kamp mot kirken og det religiøse hykleriet. Sannferdighet ble et ideal i det moderne gjennombrudd, både som å være sannferdig mot andre og mot seg selv. En annen inspirasjonskilde var den engelske filosofen John Stuart Mill. Han var en talsmann for liberalismen; individet skulle kunne bestemme over eget liv og like rettigheter for alle. Mye realistisk litteratur handler om frigjøring. En annen svært innflytelsesrik bok var «Artenes opprinnelse» av Charles Darwin.

TEKSTER:
Kritisk realisme:
- Georg Brandes. Hovedstrømninger i det nittende Århundredes Litteratur (utdrag - kopi). 1872
- Alexander Kielland: Garman og Worse (utdrag). 1880
- Alexander Kielland: «Ballstemning». 1878
- Alexander Kielland: «Karen». 1882
- Henrik Ibsen: Gjengangere. 1881
- Henrik Ibsen: Gjengangere (filmatisert, Fjernsynsteateret). 1978
Naturalisme:
- Amalie Skram: «Karens jul» (lydbok). 1885
- Amalie Skram: «Madam Høiers leiefolk» (utdrag). 1882
- Erik Werenskiold: En bondebegravelse (maleri) 1883 - 1885
- Christian Krohg: Kampen for tilværelsen (maleri). 1889
- Christian Krohg: Albertine (utdrag). 1886
- Christian Krohg: Albertine i politilegens venteværelse (maleri). 1887
- Christian Krohg & Hans Jæger: «Bohemens ni bud» 1885

Sentrale stikkord om den litterære perioden:
- Fremmedfølelse og angst
- Storbyliv, det moderne samfunnet
- Bevissthetsstrøm, det ubevisste sjeleliv
- Individet
- Reaksjon på det realistiske og naturalistiske
- Eksperimenterende språk og form

Kort om tiden:
- Industrialisering
- Urbanisering

a. Hva legger du i begrepet Det ubevisste sjeleliv? Hvem er kjent for utsagnet?
Vi gjør mye vi ikke kan forklare og det skjer mye inni oss som vi ikke er klar over. Det finnes noe uforklarlig og mystisk i alle mennesker, og forfatterne forsøkte å skildre dette. Det er Knut Hamsun som er kjent for utsagnet.
b. Hva forstår du med begrepet Stream of consciousness (bevissthetsstrøm)?
Knyttet til det irrasjonelle mennesket og det ubevisste sjeleliv. Det er en måte å skrive på som beskriver hvordan menneskets bevissthet fungerer, på en måte i flytende form. En tanke flyter inn i en annen, uten mye logisk sammenheng.
c. Hvorfor mener du at tidlig modernisme kommer i 1890-åra? Pek på noen årsaker (tips: fin de siècle).
Fin de siècle betyr slutten på et århundre. Når et århundre er slutt, føler mennesker ofte at de må ha oppnådd noe, og at det er noe som ender. Da øker følelsen av angst, noe som er et kjennetegn på modernistiske verk. En annen grunn er at samfunnet ble mer og mer moderne, og urbaniseringen begynte for fullt som resultat av industrialiseringen.
d. Vil du si at novella «Felen i vilde skogen» av Hans E. Kick (på leselisten) er nyromantisk? Begrunn.
Novellen bærer preg av naturalistiske skildringer av bondesamfunnet, med bruk av for eksmepel dialekter, og at den er deterministisk (som far, som sønn), men det drømmene og det mystiske gjør den nyromantisk. Samtidig er det bruk av udyr og andre fantasiskapninger

TEKSTER:
- Vilhelm Krag: «Fandango». 1890
- Sigbjørn Obstfelder: «Jeg ser». 1893
- Sigbjørn Obstfelder: «Byen». 1893
- Knut Hamsun: Fra det ubevisste sjeleliv (utdrag). 1890
- Knut Hamsun.: Sult 1890 (utdrag fra Henning Carlsens (1966) filmatisering).

- Knut Hamsun: Pan 1894 (filmatisering fra 1995).
- Hans E. Kinck: «Felen i vilde skogen». 1895
- Edvard Munch: Aften på Karl Johan. 1892
- Edvard Munch: Skrik. 1893
- Molkte Moe. Nationalitet og kultur. 1909. I Eskil. Hanssen (red.) Fra norsk språkhistorie (1979).

1. Kvar og korleis brukte Proust å arbeide?
   I Paris, i senga si, litteraturen hans kom ofte fram i stadiet mellom dag og natt / våken og søvn

2. I 1913 kom første bind av verket På sporet av den tapte tid. Kor mange bind og sider er verket på totalt?
   3000 sider og 4 bind.

3. Proust skil mellom to typar minne. Kva er det "ufrivillige minnet", som Proust kallar det? Kva er det som utløyser denne typen minne? Og kva skil det ufrivillige minnet frå det vanlege, rasjonelle minnet?
   Det ufrivillige minnet vekker til livet noe som er levende. Minnene kommer ikke gjennom fornuften slik som de vanlig rasjonelle minnene, men gjennom sanseopplevelser.
   
   Det vanlig minnet er noe vi tenker tilbake på med fornuften., slik at den blir på en måte død for oss.

4. I ei av scenene i boka er eg-personen heime hos mora si og et Madeleine-kaker. Kvifor er denne scena viktig?
   I denne scenen føler han seg ikke lenger mislykket, men full av en vidunderlig glede. Det er denne scenen som setter han “på sporet” og gjør at han skriver verket. I denne scenen ønsker han å si hvor litteraturen kommer fra, og om sansenes rolle.

5. Proust skil mellom det sosiale eg-et og det djupare eg-et. Kva ligg i desse to omgrepa?
   Alle er mer eller mindre idioter i sitt sosiale jeg ifølge Proust. Og i sitt dypere jeg der vi alle er ensomme.

6. Kva seier Proust at han vil skrive om?
   Det indre subjektive liv og hvordan det påvirkes av det ytre sosiale liv.

7. Kvar er det handlinga går føre seg i På sporet av den tapte tid?
   I Illiers en by 100 km utenfor Paris, hvor Proust tilbrakte feriene i barndommen.

8. Kva tyder tittelen? Kva er "den tapte tid"?
   Den tapte tid kan også bety den borkasta tiden. Altså tiden man har kastet bort i salongen og ved å være forelsket

9. I mange romanar er tidsrekkjefølgje (kronologi) eit viktig komposisjonsprinsipp, det vil seie ein måte å ordne innhaldet på. Slik er det ikkje i Prousts verk. Kva slags komposisjonsprinsipp er det han bruker?
   Proust lar erindringene styre løpet, altså de ufrivillige minnene. Dette gjør at det kan bli langt mellom punktum, og at det skjer flere ting samtidig.

10. Nemn modernistiske trekk ved På sporet av den tapte tid.
    Romanen utgår fra et bevissthetsståted, altså sett fra et subjekt, det er sett fra det indre.
    
    Det at den ikke følger kronologisk
    Verket er en blanding av sjangere, roman, selvbiografi, essay.

Sentrale stikkord om den litterære perioden:
- Realistiske fortellinger, tendenslitteratur og dikt på fast rim og rytme.
- Nyrealisme (etisk realisme) 1905-1930. En del av de nyrealistiske forfatterne skrev lange, historiske romaner om Norge i fortiden, for eksempel Sigrid Undset.
- Arbeiderlitteratur, heimstaddiktning, kamplyrikk.

Kort om tiden:
- Første og andre verdenskrig.
- Likestillingsdebatter, feminisme.

a. Hvilke tre norske forfattere har fått nobelprisen i litteratur?
Bjørnstjerne Bjørnson i 1903, Knut Hamsun i 1920 og Sigrid Undset i 1928.
b. Hva er heimstaddiktning?
Litteratur som handler om forfatterens lokalmiljø.
c. Kulturdebattenpå 30-tallet handlet om hva da? Hvem var deltakere i kulturdebatten?
Seksualmoral, barneoppdragelse og kristendommens plass i samfunnet. Det var de kulturradikale (Arnulf Øverland og Sigurd Hoel, inspirert av psykologen Sigmund Freud, mennesket er styrt av underliggende fristelser, og disse burde ikke stoppes) vs. De kulturkonservative (beskyttet kristne verdier).
d. Nevn noen temaer som tendenslitteraturen på 1960-tallet?
Tydelig moralsk eller samfunnsmessig budskap. For eksempel selvbestemt abort.
e. Hva var det «Myklesaken» handlet om?
Ytringsfrihet og trykkefrihet. Forfatteren av boken «Sangen om den røde rubin» ble politianmeldt for å skrive pornografi og ble til slutt frikjent etter at saken ble anket til høyesterett.
f. Målet med sosialrealisme var pedagogisk. Det vil si at?
Litteraturen skulle oppdra leseren i sosialisme, og vise hvordan man kan organisere fagforeninger og streiker.
g. Hvilket politisk parti tilhørte de fleste forfattere som skreiv sosialrealistisk?
Det revolusjonære kommunistpartiet, AKPML.
h. I Egalias døtre (1977) gjøres det et poeng ut av at språket ikke er kjønnsnøytralt. Hva menes med dette? Bonusspørsmål: Hva forstår du med tittel-navnet Egalia? (Hint: kjerneverdi fra den franske revolusjonen).
Satirisk roman som beskriver en opp-ned verden kalt Egalia. Den snur både kjønnsroller og språket på hodet. Eks: menneske - kvinneske, sjømann - sjøkvinne, i manns minne - i kvinnes minne. Språket er ikke kjønnsnøytralt: yrkestitler, uttrykk, osv. tar utgangspunkt i menn. Égalité var en av de tre kjerneverdiene i den franske revolusjon, og betyr likhet. Navnet er valgt fordi det er en verden som snur kjønnsroller i samfunnet på hodet, for å latterliggjøre dem. Formålet er likestilling (likhet).
i. Karl Ove Knausgårdskriver realistisk litteratur, ofte kalt for virkelighetslitteratur. Hva tror du mange har reagert på med hans litteratur?
Han kalte romanserien sin «Min kamp», som er det samme navnet som Hitlers «Mein kampf».

Profilmiljøet på 1960-tallet:
- På 1960-tallet debuterte en yngre og mer leken generasjon lyrikere i Norge. De såkalte profilmodernistene ville ta et oppgjør med det de så på som en symboltung og alvorspreget etterkrigslyrikk.
- Profil-lyrikerne hentet inspirasjon blant annet fra østlig haikudiktning, og de skrev dikt med hverdagslige og konkrete motiv. Språklig lot de seg inspirere av hverdagsspråk, sjargong, poptekster og reklamespråk.
- Kjente Profil-lyrikere er Jan Erik Vold (1939–), Eldrid Lunden (1940–), Einar Økland (1940–) og Paal Helge Haugen (1945–).

Postmodernistiske trekk i "Trikkeskinnediktet":
I «Trikkeskinnediktet» er språket enkelt og konkret. Det er ingen komplekse tanker og følelser, bare enkle minner. Dikteren har også brukt muntlig språk i diktet. Dikteren er tilstede i diktet, og forteller om skriveprosessen sin.

Sammenlikning av "Trikkeskinnediktet" og "Signaler":
«Trikkeskinnediktet» har en barnslig og glad stemning, mens «Signaler» har en mer dyster stemning. «Signaler» formidler en negativ holdning til byen. Omverdenen er kaotisk og i bevegelse, men individene er isolert og ensomme. I «Trikkeskinnediktet», derimot, er jeg-et glad i byen og en av tingene som karakteriserer den, trikken. Det finnet gleden i de små tingene.

Hvordan det nyenkle modernistiske program uttrykkes i Dag Solstads tekst om kaffekjelen:
I starten av teksten brukes det språklige bilder, jeg-personen drømmer om alt mulig, blant annet at kaffekjelen kan bli en fugl. I slutten av teksten vender det om, de ønsker nå å se ting som de er, ikke som de kunne være. En kaffekjele er av aluminium, og holder en varm, rykende drikke.

TEKSTER:
Litteratur fra 1900-tallet:
- Oscar Bråten: «Kremmerhuset». 1930
- Olav Duun: I stormen (utdrag). 1929
- Olav Duun: Medmenneske (utdrag). 1929
- Nini Roll-Anker: «Godsets herre». 1924
- Sigrid Undset: Kransen (utdrag). 1920
- Franz Kafka: Foran loven (utdrag). 1915
- James Joyce.: Ulysses (utdrag). 1922
- Arnulf Øverland: Kristendommen, den tiende landeplage. 1933
Lyrikk fra 1900-tallet:
- Rudolf Nilsen: «Storbynatt». 1925
- Rolf Jacobsen: «Byens metafysikk». 1933
- Rolf Jacobsen: «Stillheten efterpå». 1979
- Tarjei Vesaas: «Regn i Hiroshima». 1947
- Tarjei Vesaas: «Vise». 1946
- Jens Bjørneboe: «Vise om byen Hiroshima». 1966
- Halldis Moren Vesaas: «Ord over grind». 1955
- Marie Takvam: «Var eg ei klokke». 1952
- Inger Hagerup: «Episode». 1945
- Arnulf Øverland: «Du må ikke sove». 1937
- Nordahl Grieg: «Til ungdommen». 1936
- Rolf Jacobsen: Myrstrå vipper 1935
- Dag Solstad: «Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger». 1994
- Jan Erik Vold: «Kulturuke» 1969 og «Loffen». 1968
- Jan Erik Vold: «Trikkeskinnediktet». 1968
- Erlend Loe: Tatt av kvinnen (utdrag). 2013
- Bob Hund: Helgen v. 48 (sangtekst). 1999
- DeLillos: Tøff i pyjamas (sangtekst). 1986
- Èdouard Levé: Selvportrett 2005 /Selvmord 2007 (utdrag).
- Karl Ove Knausgård: Min kamp 5 (utdrag). 2010
Film:
- Tatt av kvinnen 2007

1. Peik på korleis desse to slam-poetane bruker uttrykksformer frå andre populærkulturelle sjangrar i framføringane sine.
   Kanye:
   Hiphop – han slags danser til beaten i det han kommer inn på scenen og når han framfører diktet har han en rytme som en sang slags rap sang.
   Stand up – forklarer hvorfor han er der, kommer med vitser fra ting moren har sagt til han
   Taro & Bature
   Jazz – starter med et innslag av jazz musikk
   Hiphop – Har en rytme når han framfører diktet. Hadde man ikke hatt lyd og bare sett framføringen, kunne det sett ut som han rappet, fordi han har et kroppsspråk som en typisk rapper
   Stand-up - flere av versene er basert på vitser/ ironi

2. På ein poesi-slam får publikum ei anna rolle overfor diktarane enn under ei tradisjonell diktopplesing. Kva er det som er annleis?
   Publikum bestemmer hvem som vinner slamen, etter hvor mye lyd man får fra publikum gis det poeng, og deretter kåres en vinner.

3. Argumentér for at slam-poesi er postmodernistisk litteratur.
   Forfatterne forholder seg ikke til kun en sjanger, ved at framføringene bærer preg av for eksempel både hiphop og stand-up. Det handler ikke kun bare om å få erkjennelse for diktet, men heller måten det framføres på. Ettersom at flere bærer preg av stand up, baseres poesien mye på vitser og ironi, slik som postmodernistisk litteratur ofte gjør. I postmodernistisk litteratur er eksperimentering vanlig, og i slam- poesi er ingen regler satt, en kan trekk inn hvilken som helst sjanger en vil.

4. Kva forstår du nåmed omgrepet postmodernisme? Skriv eit avsnitt der du tenkjer høgt.
   
   Postmodernistene mente at det var begrenset hvor mange nye måter det gikk an å skrive på, isteden ville de blande gammelt og nytt, blant annet. Det ble en type tekster som er annerledes enn alt annet som er skrevet. Det skulle ikke være mye mellom linjene, men konkret og enkelt. Samtidig sto forfatteren fritt til å selv være tilstede i teksten, noe som bryter opp historien på en annen måte enn før.