Språkhistorien i Norge

Det eldste språket vi kjenner fra Norge, er urnordisk. Runetekster som ble skrevet på urnordisk, var en nordisk variant av indoeuropeisk. I hele Skandinavia var språket det samme. Indoeuropeisk betyr at norsk har felles røtter med språk som engelsk og italiensk. De lange urnordiske ordene som var typiske ble etter hvert forenklet.

Språket i Skandinavia var blitt det vi kaller norrønt. Vikingene tok med seg språket, og folk snakket norrønt på Island, Grønland og Færøyene. På de britiske øyene ble gammelengelsk sterkt påvirket av vikingenes talemål. Man begynte også å skrive med latinske bokstaver, de bokstavene vi bruker i dag. Vi renger med at menneskene da skrev omtrent slik de snakket. Allerede i norrøn tid var det dialekt forskjeller i Skandinavia.

Mellomnorsk er overgangen fra norrønt til moderne norsk. Rundt om i landet snakket folk de samme dialektene som i dag, men eldre varianter av dette. Skriftspråket hadde vært dansk siden 1400-tallet. I 1814 kom Norge i union med Sverige, men nordmennene rakk å lage sin egen grunnlov før de gikk inn i unionen.

Debatten rundt et norsk skriftspråk kom for fullt. Knut Knudsen var lærer og språkforsker. Han fornorsket dansken, ved å skrive ordene så likt uttalen som mulig. De måtte være lydrette. Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson støttet Knudsen. Knudsens riksmål ble utgangspunktet for dagens bokmål. Ivar Aasen, laget et helt nytt skriftspråk. Han dro rundt i landet og samlet på norske dialekter. dette ble til landsmål, nåtidens nynorsk.

På begynnelsen av 1900-tallet var politikerne enige om å føre de to skriftspråkene nærmere hverandre, samnorsk. Det ble sterke protester fra tilhengerne av riksmål. Etter hvert måtte politikerne gi opp samnorsklinjen. Resten av århundret ble etterfulgt av heftige språkdebatter. Stortinget lagde jamstillings- vedtaket fra 1885 der det blant annet ble bestemt å holde fast ved sidemålsundervisningen i skolen.

Det norske språket har forandret seg mye gjennom århundrene. I nyere tider har det kommet mange nye mennesker til landet vårt og vi har blitt påvirket av deres språk. Vi bruker mye "slang" fks.halla. og mange låneord. Låneord er et ord som har kommet inn i et språk fra et annet språk. Anglifisering er også et kjent ord, det vil si at man gjør engelske uttrykk om til norske ord. Vi blir lett påvirket og det dannes sakte en ny form for norsk, med mye låneord, slang og anglifisering. Språket vårt er i stadig forandring.