-
Use Cases
-
Resources
-
Pricing
Det som bygget opp til en revolusjon i Frankrike.
1776
% complete
Selve amerikasne uavhengighetserklæringen var basert på opplysningsfilosofenes tanker.
For å utdype dette kan vi fortelle at regjeringen og parlamentet i England svarte med å erklære opprørstilstand i koloniene. I mars 1776 tvingte Washington at britene måtte trekke seg ut av Boston, og 4 juli erklærer de tretten koloniene seg uavhengige ved at den amerikanske uavhengighetserklæringen ble vedtatt.
I åtte år sloss nybyggerne som var ledet av George Washington, med England. Nybyggerne fikk stor hjelp av franskmennene, som også var mer enige med nybyggerne enn med England, dette førte til seier for nybyggerne.
USA, altså de forente stater ble en republikk, og George Washington ble derfor den første presidenten. Hver koloni ble en egen stat som fikk styre sine egne saker. Dette førte til at den amerikanske uavhengighetserklæringen ble til den 4. juli 1776. I denne uavhengighetserklæringen står det blant annet at alle mennesker er født frie og like. Men likevel hadde man negerslaver i sør, og alle kvinner fikk ikke stemmerett før 1920.
1776
% complete
Fransk statsgjeld var den franske hjelpen til de amerikanske opprørerne, som hadde kostet Frankrike ekstremt mye penger. Fra 1783 hadde den blitt så stor at halvparten av statsinntektene ble brukt til å nedbetale renter og gjeld, dette førte til at de måtte låne penger fra andre land.
1786 - 1789
% complete
I 1786 hadde Frankrike gått inn i en handelsavtale med England mens de var på sitt svakeste, altså det økonomiske. Denne handelsavtalen førte til konkurser og arbeidsløshet i den franske håndverk og småindustrien.
1786 - 1789
% complete
Etter konkursen av landet, så hadde Kongen krevd inn alle skattene som folket kunne gi, og når det ikke var mer å ta, henvendte han seg til Adelen og Kirken. Skattelegging av Adelen kom ikke godt med blandt de rike, og dette førte til kaos.
1787
% complete
Det som startet det hele stormannsmøtet var at i 1787 ga Ludvig den 16 etter for adelen, og kalte derfor inn til et stormannsmøte. Grunnen til at adelen gikk med på å ha dette møtet, var de store opptøyene etter at kongen krevde skatt fra adelen. Møtet bestod av et rådgivende organ med medlemmer som kongen hadde håndplukket selv. Men likevel valgte disse å trosse kongen.
Alle forslag om skattelegging av adelen ble avvist, og derfor krevde de at dette spørsmålet skulle legges frem for en stenderforsamling, som er en forsamling med representanter fra presteskapet, adelen og folket. Nok en gang valgte kongen å gi etter og godtok derfor dette. Deretter ga kongen etter for at tredjestanden, altså folket som tilsvarte hele 98% av menneskene i stenderforsamlingen skulle få dobbelt så mange representanter. Til slutt fikk de presset gjennom at hver og en representant skulle ha en stemme hver. Dette ga overtall til tredjestanden, noe som fulgte tett med de nye tankene og ideene som den franske revolusjonen står for.
1788 - 1789
% complete
Da det ble u-år i jordbruket, førte det til tomme matlagre og det begynte å gå dårlig med jordbruket, noe som førte til at matprisene økte drastisk.
1789
% complete
I juni 1789 tok nasjonalforsamlingen over styringen. Denne forsamlingen vedtok å fjerne føydalismen, og bare etter noen timer hadde politikerne også tatt fra adelen og geistligheten deres privilegier. Dette førte til at alle ble likeverdige, og fra den dag skulle ingen ha fordeler eller privilegier ovenfor resten av folket. De nye myndighetene tok også fra kirken dens eiendommer og makt.
Mens dette foregikk angrep bønder landet rundt adelens slott og gårder, og gamle dokumenter med bestemmelser om adelens føydale særrettigheter ble ødelagt under dette opprøret. Dette ble kjent som ikke noe annet enn ”den store skrekken”.
05/05/1789
% complete
Selve stenderforsamlingen ble sammenkalt av Ludvig 16 i Versailles den 5. mai i 1789. Denne forsamlingen var den første stenderforsamlingen i Frankrike siden 1614. Selve bakgrunnen for dette møtet var den dårlige statsfinansielle situasjonen, som var kombinert med en dårlig høst året før, som da førte til matmangel og uro på landet, samtidig som det var stigende matpriser og opprørsstemning i byene. Dette møtet var omfattet med stor interesse, og en stor menneskemengde hadde samlet seg i Versailles for å se riksstendene innta møtesalen.
En stenderforsamling, med 3 grupper (presteskapet, adelen og ”vanlige folk”) skulle stemme over spørsmålet om skattlegging av adelen.
De ”vanlige” folkene, også kalt ”tredjestanden” fikk ha dobbelt så mange representanter som presteskapet og adelen, slik at adelen hadde 300, presteskapet hadde 300, mens tredjestanden hadde 600.
07/14/1789
% complete
Den 14. juli 1789 var det store folkemasser i Paris som lette etter våpen for å forsvare seg mot troppene som de hadde hørt at kongen hadde samlet omkring hovedstaden. Dette førte til et opprør i Paris, og tusenvis av mennesker stormet inn på Bastillen. Festningen var ikke bare et våpenlager med også et hatet fengsel. Kjeltringene ble satt fri og hyllet som helter, og kommandanten ble drept, og deretter gikk folkemassene i opptog med hodet hans på en stake.
Følgene av revolusjonen på kort og lang sikt.
08/04/1789
% complete
Den franske grunnlovgivende forsamlingen avskaffer privilegiene og føydalavgiftene.
Alle privilegier skal bort (spesielle rettigheter for adel og kirke -> som spesielle rettigheter kunne være at adelen ikke betalte skatt)
08/26/1789
% complete
Erklæringen om menneskets og borgernes rettigheter ble vedtatt. "Décloration des Droits de 1´Homme et tu Citayen". Den slår fast fire grunnleggende rettigheter: frihet, eiendom, sikkerhet og motstand mot undertrykking.
Alle mennesker har noen grunnleggende rettigheter som religionsfrihet, ytringsfrihet, rett til å få saken sin opp for en domstol.
1790
% complete
Den nye kirkeordningen førte til at kirkegodset ble inndratt, kirken mistet retten til skatteinnkvering og ansatte prester, de gjestlige ble staslønte embetsmenn. Kirkeordningen splittet befolkningen og fordømt av paven, blandt annet som følge av embetsmenn.
1791
% complete
Jakobinerklubben var en av de politiske klubbene, kalt sanskulottene, som var en av de viktigste klubbene under tettere påvirkning fra det revolusjonære fotfolket i Paris.
Jakobinerklubben ble dannet i 1789 av liberale og revolusjonære medlemmer av den franske nasjonalforsamling, og samlet deretter alle sine førende revolusjonære.
1791
% complete
Grunnloven av 1791 bygget på det konstitusjonelle monarki. Siden ble kongedømmet avskaffet, og den første franske republikk erklært i 1792. Den avsatte kong Ludvig 16 ble henrettet i januar 1793. Perioden fra sommeren 1793 til sommeren 1794 kalles Terroren, eller Skrekkveldet. Denne fasen tok slutt etter at revolusjonslederen Maximilien Robespierre ble styrtet og henrettet, altså Thermidor-revolten. Fra 1795 og fram til 1799, da Napoleon Bonaparte tok makten ved statskupp, ble landet styrt av en gruppe på fem menn kalt Direktoriet.
1792 - 1794
% complete
Robespierre var en advokat, og leder for de radikale opprørerne. Han fikk kong Ludvig 16. og familien hans henrettet. Videre så satt han i gang noe som ble kalt ”terroren”. Dette gikk ut på at alle som var motstandere eller antatte motstandere av det regimet de nå hadde fått, de skulle arresteres og halshugges. Robespierre ble selv offer for dette og ble i 1794 henrettet.
Innførte allmenn verneplikt slik at det ble dannet flere større armeer. Høsten 1792 snudde krigslykken til franskmennenes fordel.
1794
% complete
San Culottes er et begrep som ble skapt av det franske aristokratiet under den franske revolusjon. Dette var for å kunne vise til de fattigere medlemmene av tredjestanden. Dette fordi disse til vanlig benyttet langbukser, og ikke knebuksene som var på moten. Begrepet ble brukt om de dårlig kledde og utstyrte frivillige i den revolusjonære hæren i de tidlige årene av revolusjonskrigene, og om dem som ble sett på som militante revolusjonære fra arbeiderklassen og lavere mellomlag.
1799 - 1815
% complete
Napoleon var den øverste lederen for den franske hæren før han i 1799 bestemte seg for å ta et slikt et statskupp. Han tok over makten i Frankrike og utropet seg selv til keiser. Dette styret med Napoleon i toppen varte helt frem til 1815, og han fikk utrettet nokså mye på den tiden.
1810 - 1811
% complete
Den franske stormakten var på sitt høyeste i denne perioden.
Av landene som var under Frankrikes kontroll var Belgia, Nederland, Luxembourg, Tyskland (unntatt Preussen), Italia og Spania.
Mens de ”Allierte” var Østerrike, Preussen, Russland, Danmark-Norge og Sverige.
Storbritannia var altså den eneste stormakten som stod opp i mot Frankrike.
1815
% complete
Etter å ha feilet på sitt inntog i Russland, så var det flere andre land som nå turte å sto opp imot Frankrike. Napoleon kapitulerte, og han trakk seg tilbake i 1814. Et år senere vender han derimot tilbake og tar makten i Frankrike igjen. Han må ha et siste forsøk på å få europeisk herredømme. Han tapte slaget i Belgia, og ble satt i fangenskap på øya St. Helena. Her døde han 6 år senere, altså i 1821.
1632
% complete
Har en tro på mennesket, truen på vitenskapen og har troen på fremskritt. Filosofene var imot en som skulle sitte med makten og kritiske mot kirken og religionen. J. Locke var den som introduserte folkesuverenitetsprinsippet (folkets vilje skal komme fram = flertallet skulle bestemme). Samfunnskontrakt: folket her gir makt gjennom valg til de som skal styre. Montesquieu: Maktfordelingsprinsippet, tredeling av makten (utøvende=regjering, lovgivende=storting og dømmende=domstol).
1632 - 1704
% complete
Var en engelsk filosof og lege. Lockes idéer hadde enorm innflytelse på utviklingen av den politiske filosofien, og er viden betraktet som en av de mest innflytelsesrike opplysningstenkere og bidragsytere til liberalismen. Hans forfatterskap påvirket Voltaire og Rousseau, mange tenkere fra den skotske opplysningstiden, og amerikanske revolusjonære. Denne påvirkningen er gjenspeilet i den amerikanske uavhengighetserklæringen.
1689 - 1755
% complete
Var en fransk forfatter og politisk filosof. Montesquieu, som var inspirert av den engelske filosof John Locke, er kjent som den som fremmet maktens tredeling.
1712 - 1788
% complete
Rousseau formulerte folkesuverenitetsprinsippet og gikk inn for de naturlige menneskerettigheter. Dette fikk grunnleggende betydning for Den franske revolusjon som brøt løs 11 år etter hans død.
Dyrket det naturlige og enkle, han lengtet tilbake til naturen.
1756
% complete
Britene mente at koloniene måtte betale skatt til Storbritannia, siden koloniene aldri hadde gjort dette før var de naturligvis uenige og det endte med en syv år lang krig.
1756
% complete
Frankrike mot Storbritannia. Det ble dyrt å vinne, så Storbritannia mente at Amerikanerne skulle betale skatt. Dette førte til krig mot Storbritannina, og Franskmennene ga sin støtte til Amerikanerne og ble med på krigen.
1756 - 1763
% complete
Sjuårskrigen ble utkjempet i perioden 1756–1763 mellom Storbritannia, Preussen og Hannover på den ene siden og Frankrike, Østerrike, Russland, Sverige og Sachsen på den andre. Spania og Portugal ble trukket inn i konflikten etter de andre landene, mens en styrke fra det nøytrale Nederland ble angrepet i India.
1815 - 1830
% complete
1.Likhet for loven (Code Civil).
2.Kongemakten ble fjernet, aldri mer konge.
3.Fikk et eget lovverk og ble en samlet nasjon.
4.Fikk religionsfrihet (kirke og stat ble delt).
1815 - 1850
% complete
2.Tredeltmakt, lovgivende, utøvende og dømmende makt.
3.Stemmerett som ble utvidet med tiden.
4.Rundt om kring i Europa kom det grunnlover til forskjellige land. Styreformene ble skrevet ned i grunnlover.