Tidslinje norsk

Tidsperiode

Middelalderen

500 - 1500

♣ Middelalder betyr mellomtid, tiden mellom oldtiden og den nyere tiden (500-1500).
♣ Vitenskapsmenn så på middelalderen som en dyster tid, uten store kulturelle bragder. Opplysningsmenn så på perioden som en mørk og barbarisk tid. Men også preget av mangfold og utvikling, og den norrøne litteraturen blomstret fra 1000-tallet.
♣ Norrøn mytologi: knyttet til et bonde- og jordbrukssamfunn, og gudene ble sett på sm kongenes og jarlenes stamfedre. Religionen polyteistisk, mange guder, som Tor, Odin, Balder, Frigg, Njord og Frøya.
♣ Kristendommen skiller seg fra norrøn mytologi på mange måter, og dette fikk konsekvenser for samfunnet og kulturen. Latinske alfabetet, og dette var en viktig faktor for den litterære og kulturelle utviklingen i Europa.

Tidlig middelalder

500 - 1000

♣ Økonomisk nedgangstid i Europa.
♣ Romerriket falt, og selvforsyningshusholdningen dominerte.
♣ Preget av folkevandringer og uro.
♣ Vikingene reiste rundt for å drive handel og bosetting, og ikke plyndring. Dyktige innen håndverk og handel, og vi finner spor etter dem over hele Europa.
♣ Germanske statsdannelse. Frankrike og Tyskland grunnlagt. Vikingene opprettet kongedømmer i Skandinavia.

Høymiddelalder

1000 - 1300

♣ Pavekirkens glansperiode.
♣ Preget av kampen mellom verdslig og geistlig makt, korstogene og vekst i handel og byutvikling.
♣ Norge: middelalderen kulturell og politisk blomstringstid. Landet samlet til ett rike, og kongehuset sto sterkt. Kunst og arkitektur hadde gode kår. Kjente monumentale byggverk til: Akershus festning (Oslo), Håkonshallen (Bergen) og Nidarosdomen (Trondheim). Norrøne språket ble utviklet til fullstendig skriftspråk. Fra denne tiden vi har den rike norrøne diktningen, med sagaen og skaldekvad.

Senmiddelalder

1300 - 1500

♣ Oppløsningstid med en katastrofal befolkningsreduksjon og sterk nedgang i handel og jordbruk.
♣ Svartedauden. Ca. 60 prosent av innbyggerne i Norge døde. Gårder lå øde pga. den store nedgangen i folketallet.
♣ Gikk utover forfatterne av den norrøne litteraturen, og ”glansperioden” over.
♣ Kristendommen, Norge kristnet. Førkristne universet norrøn litteratur: kvadene om kraftfulle guder og uovervinnelige helter.

Renessansen

1500 - 1600

♣ Renessansen betyr gjenfødelse, og det som skulle gjenfødes, var den antikke kulturen fra det gamle Hellas. Antikke idealet: et menneske forsto verden og hersket over den ved hjelp av fornuften sin. Mennesket stort og verdifullt.
♣ Kunsten: vise et menneske skapt i Guds bilde, og malerier og skulpturer detaljerte og realistiske og vise følelser.
♣ Boktrykkerkunsten: medierevolusjon. Mulig å publisere større mengder tekst raskt. Masseproduksjon førte til bedre leseferdighet i større deler av befolkningen, og dette fikk etter hvert stor betydning for det nye samfunnet.
♣ Martin Luther og reformasjonen: kritikk mot kirken, og spesielt paven. Boktrykkerkunsten brukt i Luthers kamp mot pavekirken.

Barokken

1600 - 1750

♣ Ung kunstnergenerasjons opprør mot det som preget renessansen, som enkelhet, beherskelse og harmoni, i tillegg til fornuft og vitenskap.
♣ Motreformasjonen. Kirken slo tilbake mot den protestantiske bevegelsen.
♣ Autoritetene overtok styringen, både religiøse og det verdslige, og det oppstod sterk autoritetsdyrkelse. Fyrster og konger stor politisk makt, og eneveldets tid begynte.

Romantikken

1700 - 1830

♣ Lengsel, opprør og originalitet kjennetegner perioden.
♣ Romantikken inneholder flere retninger:
o Universalromantikken: nytt og oppvurdert syn på naturen, inderlige følelser og at kunstneren blir sett på som et inspirert og originalt geni. Ideer om frihet og likhet, inspirert av den franske revolusjon.
o Nasjonalromantikken (se periode nasjonalromantikken)
♣ "Tilbake til naturen" (Jean-Jacques Rousseau): søke tilbake til naturen. Ikke bare naturen vi er omgitt av, men også den indre naturen, menneskenaturen.
♣ Ånd eller guddom til stede i alt.

Opplysningstiden

1700 - 1800

♣ Bygger videre på tankene fra renessansen. Troen på fornuft og opplysning.
♣ Vitenskapelige revolusjoner som legger grunnlaget for nytt syn på verden. Isaac Newton.

Nasjonalromantikken

1800 - 1870

♣ Framvekst av en nasjonal identitet og søken etter den kulturen og naturen som er særegen for hver nasjon.
♣Folke- og bondekulturen får høyere verdi, og innsamling av folkediktning skjer i flere land i denne perioden.
♣ Interesse for eget språk og historie forsterkes av nasjonalromantikken, siden det gjelder å finne den enkelte nasjonens røtter og nedarvede karakter.

Poetisk realisme

1850 - 1870

♣ Forfatterne står med én fot i romantikken, og én i realismen.
♣ Romantikken: religiøse og moralske spørsmål viktigere enn sosiale og politiske. Eksistensielle problemer. Nasjonalromantisk tankegods.
♣ Realismen: inspirert av den realistiske litteraturen som hadde utviklet seg i Europa. Inspirert av de nye filosofiske og vitenskapelige ideene.

Realismen

1875 - 1890

♣ Georg Brandes utsagn, det endelige bruddet med romantikken: "Det at en Literatur i vor Dage lever, viser sig i, at den sætter Problemer under Debat".
♣ Individet i sentrum. Frihet og individualisme mot konvensjoner og plikt
♣ Kritikk av borgerskap og embetsstand
♣ Demokrati og kvinnekamp
♣ Kritikk av konvensjoner og vaner i samfunnet
♣ Kritikk av kirke og prester

Naturalismen

1880 - 1890

Litteratur

Middelalderen

500 - 1500

♣ Norrøn litteratur:
o Eddadikt/eddakvad – regnet som de eldste. Den eldre edda: Voluspå, Håvamål og Trymskvida. Klangfulle og rytmiske dikt. Poetiske bilder. Alliterasjon eller bokstavrim, innrim, kenning og Heiti.
o Skaldekvad – forteller og kommenterer store hendelser fra den norrøne fortiden og samtiden. Rettet mot konger og høvdinger.
o Sagaer – blodige og dramatiske fortellinger. Norske kongene, helter fra eddadiktingene og store slekter fra Island og Norge.
♣Snorre Sturlason (1179-1241): Den yngre Edda, Heimskringla
♣ Islandske ættesagaer: Njåls saga, Sagaen om Gunnlaug Ormstunge. Typiske trekk ved sagalitteraturen: refererende synsvinkel, litotes, scenisk framstilling, utgir seg for å være sann ved å vise til historiske begivenheter.
♣ Europeiske verk fra middelalderen: "Rolandskvadet" fra Frankrike, "Nibelungenlied" fra Tyskland, og "Beowulf" fra England.

Renessansen

1500 - 1600

♣ Forfattere:

o Giovanni Boccaccio: Decameronen (1350-1353).
o Dante Alighieri: Den guddommelige komedien (ca. 1320).
o Martin Luther: Bibeloversettelse. Fikk stor betydning for utviklingen av det tyske språket. Salmen i gudstjenesten.
o William Shakespeare: Hamlet (1599-1601), Romeo and Juliet (ca. 1591-1595).
o Absalon Pederssøn Beyer: Om Norgis Rige (1567).
♣ Sentrale trekk ved litteraturen:
o Begeistring for antikkens tanker
o Ad fontes og mennesket i sentrum er sentrale begreper
o Individualisme og dyrking av fornuften
o Humanisme - fokus på enkeltmennesket
o Topografisk dikting
o Enkelhet og harmoni

Barokken

1600 - 1750

♣ Følelsesbetont, bilderik og i våre øyne ganske kunstig.
♣ Typiske litterære sjangre i perioden var salmer, preke- og oppbyggelseslitteratur, andaktsbøker, leilighetsdiktning samt historiske og topografiske skifter.
♣ Utviklet skrivemåte der dikterne pakket enkle budskap inn i en komplisert form. Alvorlige temaer, lekende, fantasifullt forhold til språket. Vanskelige ordvalg og setningsbygning, overraskende tankevendinger og en metaforisk bildebruk med dekorativt formål er karakteristisk. Bildebruk: motsetninger og kontraster. Teksten inneholdt mange overdrivelser. Rene utrop og klare befalinger. Ikke mål å beskrive virkeligheten direkte. Dyp religiøsitet hos forfatterne, religiøs diktning. Kontrast og spenning mellom himmel og jord, mellom sanselig livslyst og religiøs tro, mellom tid og evighet.
♣ Forfattere:
o Thomas Kingo: "Sorrig og glæde" (1681). Fremste barokkdikteren i Danmark-Norge. Kontrast som virkemiddel.
o Petter Dass: Nordlands Trompet (1700). Kombinerte salmediktning og topografisk diktning, og i tekstene hans forenes kristendom med utførlige beskrivelser av geografi og leveforhold på Helgelandskysten.
o Dorothe Engelbretsdotter: "Siælens Sang-Offer" (1678). Norges første kvinnelige poet, og en av samtidens mest populære salmediktere i Danmark-Norge. Pakker inn beskrivelsen i ganske kompliserte setninger.

Romantikken

1700 - 1830

♣ Forfattere:
o Johan Wolfgang von Goethe: Faust.
o Jane Austen: Sense and Sensbibility, og Pride and Prejudice.
o Maurits Hansen: Mordet paa Maskinbygger Roolfsen, og noveller og lærebøker.

Opplysningstiden

1700 - 1800

♣ Troen på fornuften gjennomstrømmer litteratur og filosofi.
♣ Religionskritikk vokser fram.
♣ Humor og satire preger diktningen: målet er å oppdra gjennom å underholde.
♣ Klassiske sjangre blir etablert i Danmark-Norge: komedie, tragedie, parodi, essay. denne diktningen påvirker av antikken og fransk klassisisme fra 1600-tallet.
♣ Salmediktningen er preget av pietismen.
♣ Forfattere:
o Rousseau: Émile (1762), Om samfunnspakten (1762).
o Jonathan Swift: Gullivers reiser (1726).
o Ludvig Holberg: Jeppe paa Berget (1722), Erasmus. Montanus (1723), Niels Klims underjordiske Rejse (1741), Moralske Tanker (1744).
o Johan Herman Wessel: "Kierlighed uden Strømper (1772), "Smeden og Bageren" (1784).
o Carl Michael Bellman: Fredmans Epistlar (1790) og Fredmans sånger (1791).

Nasjonalromantikken

1800 - 1870

♣ Forfattere:

o Henrik Wergeland: ”Mig selv” og ”Til min Gyllenlakk”.
o Johan Sebastian Welhaven: ”Digtes Aand”.
o Den unge Henrik Ibsen
o Den unge Bjørnstjerne Bjørnsson
♣ Folkeeventyr: Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe

Poetisk realisme

1850 - 1870

♣ Forfattere:
o Camilla Collett: tendensromanen Amtmannens døtre (1854/55).
o Bjørnstjerne Bjørnson, bondefortellingen Synnøve Solbakken (1857).
o Henrik Ibsen: Brand (1866) og Peer Gynt (1867).
♣ Romantisk form:
o Forfatterkommentarer
o Henvendelser til leseren
o Dagboksromaner
o Kansellistil
o Følelsesfokusert språk
♣ Realistisk form:
o Scenisk framstilling
o Vise, ikke påstå
o Dannelsesroman
o Idédramaer
o Muntlig setningsbygning
o Norvagismer, norske ord

Realismen

1875 - 1890

Naturalismen

1880 - 1890