Preceden

Eika sin tidslinje

Events

Norsk idrettshistorie

1850 - present

industrialisering i norge 1950
- sosiiale endringer
- mer arbeidstid
- bedre kommunikasjon
- union med sverige
sentralforeninga dannes i 1861
- de mente at mønster fra England og Sveits kunne være bra
Folkevæpninggssamlag
- var en sammenslutning av frivillige skytterforeninger som eksisterte i Norge på 1880- og 1890-tallet. Samlagene oppsto som følge av misnøye med den offisielle Centralforeningen for Udbrædelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug
Det frivillige Skyttervesen (DFS)
- er den største skytterorganisasjonen i Norge. DFS ble opprettet av Stortinget 30. juli 1892

1861

1861

Centralforeningen: Union med sverige, dårlig stemning. Ble startet av borgerklassen.

1880-1890

1880 - 1890

Den engelske sporten til Norge. påvirket norske treadisjoner som ski, skøyter og og roing. Fikk til slutt fotball-lag som riktignok ikke var så bra, og etterhvert ble rene kvinneskilag dannet.

1881

1881

Bønder og folk som stemte venstre. Misfornøyd med styringa av CF, og ble til slutt dobbelt så store som CF

1890

1890

Norges gymnastikk og turnforbund. Turn men også andre idretter som ski, skøyter og kappgang. Skulle utvikle harmoniske og sunne mennesker. - NYTTEVERDI

1893

1893

Det frivillige skyttervesen blir dannet av stortinget

1894, IOC

1894

IOK blir dannet

1910, Riksforbundet

1910

Riksforbundet blir dannet, består av ulike særforbund.
Norges-
- Turnforbund
- Skøyteforbund
- Fotballforbund
- Skiforbund
Egenverdi^
- Centralforeninga (skyting, skøyte osv) - Nytteverdi
konflikt om synet på idretten, nytteverdi vs egenverdi.

1919, Landsforbund

1919

Riksforbundet endret navn til Norges Landsforbund for Idrett, og all idrett ble samlet under en Organisasjon. Centralforeninga ble ufrivillig med, og det oppsto konflikter.

1924, AIF

1924

AIF blir dannet.

- voksende arbeiderklasse
- Arbeiderene ønsket større innflytelse i landsforbundet, men det fikk de ikke.
- De ønsket å endre amatørbestemmelsen, slik at arbeiderene og kunne delta i OL, uten å tape penger på det.
- boikotter hverandres annlegg
- idrettstilbud for alle
- Fleridrettsannlegg

1939

1939

Staten truer med å stoppe støtten til idretten pga konflikt mellom AIF og Landsforbundet. Hvem idretten skulle være for? AIF ønsket at helsen skulle komme først, LF ville ha konkurranse og underholdning. Hva var meninga med idretten? hvem var den for? Dialog mellom LF og AIF blir enige om å samles.

1939-1957

1939 - 1957

1939

Staten truer med å stoppe støtten til idretten pga konflikt mellom AIF og Landsforbundet. Hvem idretten skulle være for? AIF ønsket at helsen skulle komme først, LF ville ha konkurranse og underholdning. Hva var meninga med idretten? hvem var den for? Dialog mellom LF og AIF blir enige om å samles.
1940-1945
-Idrettsstreik under 2. verdenskrig.
-Tyskerne prøvde å organisere idrett.
-Jøssingidrett – ulovlig idrett (ikke gjennom nazistene)

1946, NIF
1946
-NIF blir dannet.
-Folkehelse (nytteverdi).

1948
-Norsk Tipping
-En andel av pengene går til bygg og anlegg til klubber.

1950, STUI
-STUI fikk ansvaret for å bygge ut idrettsanlegg.
-V.h.a tippemidler gikk STUI inn for at alle kommuner skulle ha sentralidrettsanlegg, og at hver ny skole som ble bygd, skulle ha idrettshall og svømmehall.
-Sterk statlig styring.
-Uenighet om bruk av tippemidler (på anlegg(STUI) eller på selve aktiviteten(NIF))

1957, Statens idrettsråd
-For å mekle mellom partene opprettet Stortinget Statens Idrettsråd.
-Dette rådet innstilte hva tippemidlene skulle brukes på.

1939, nazismen

1939

Landsforbundet aksepterte invitasjonen om å delta i vinterlekene i Tyskland. AiF ville idrettsboikotte Tyskland, mens Landsforbundet ønsket å opprettholde det idrettslige og økonomiske samarbeidet.

1945-1965, NIF

1945 - 1965

Ingen vekst i antall medlemmer, lavt medlemstall og ingen vekst fordi:
- fokus på å skaffe seg et hjem (mange flyttet til byen)
- Mye annen organisert idrett
- Lite rekruttering under krigen, altså ungdommer dreiv ikke med idrett.
Samarbeidsproblemer med STUI

1946, NIF

1946

1965-1985, idretten i vekst

1965 - 1985

  • Idretten i vekst, økte fra 430 000 medlemmer til 1,6 mill.
  • dobbeltmedlemskap, var at visst du var medlem i flere særforbund samtidig, ble du regnet som et medlem for hvert særforbund. Dersom du var med i 3 særforbund, ble du regnet som 3 medlemmer.
  • tippemidler økte med 50%, og midlene ble brukt til lysløyper, idrettshaller og idrettsstadioner.
  • Retningslinjer for barne og ungdomsidrett, lek, allsidighet og oppdragelse i sentrum.

  • Hvem blir medlemmer i perioden?
    Det blir flere barn og unge med, i tillegg til kvinner som blir medlemmer i de manns dominerende idrettene.

  • trim aksjonen var et alternativ til konkurranseidretten, og NIF arrangerte aktiviteter som var bra for trivsel og sosialt samvær. Jogge og gåturer med familien ble populære. Trim aksjonen ble til slutt en suksess.

  • idrett for alle, betydde at idretten skulle bli mer åpen og demokratisk, ble offisiell idrettspolitikk av staten.