Eldre norsk historie

Perioder

Vikingtid

Approx. 790 - 1066

Små vikingtokt

Approx. 793 - 830

Små vikingtokt gjennomføres når en ikke hadde noe klart å gjøre på gården. De første vikingene går raskt inn og raskt ut igjen.

Større tokt, bygger bosetninger

830 - 920

Større tokt med vikinger som overvintrer og bygger bosetninger. Dette tyder på at de inngikk allianser med (svakere) sentrale makter. Omkring 900 begynner Europa å komme seg oppover og bedrer beskyttelsen, slik at overraskelsesmomentet forsvinner.

Nedgangstider

920 - 980

nedgangstider, en avslutter bosettingsaktiviteten (i hvert fall i den store skalaen).

Krig mellom riker

980 - 1066

Krig mellom riker, aktiviteten tar seg opp igjen. De danske kongene er mest på med å angripe andre riker. Det hele ender med slaget ved Hastings, bare dager etter at Harald Hårfagre hadde forsøkt å ta den britiske øya.

Høymiddelalder

1066 - 1350

Personalunion med Sverige

1319 - 1397

Senmiddelalder

1350 - 1550

Kalmarunionen

1397 - 6 juni 1523

Videre personalunion med Danmark

1523 - 1536

Union med Danmark

1536 - 1814

Faser i middelalderens Norge

Notater fra forelesning

Rikssamling og kristning

872 - 1030

Konsolidering

1030 - 1130

Borgerkriger

1130 - 1240

"Storhetstid"

1240 - Approx. 1319

Svenske forbindelser

1300 - 1355
  • 1300-1319: Håkon 5. Magnusson: Når han dør får Norge og Sverige plutselig et kongefellesskap som ikke var planlagt, men som bare var ment som en ganske løs forbindelse som skulle opphøre når den neste kongen Magnus fikk barn.

  • 1319-1355: Magnus Eriksson

1. 1319-1332: umyndig, moren styrer på hans vegne, noe riksrådet er høyst misfornøyd med.

2. 1332-1344: Myndig og egenmektig. Det kommer tre store opprør mot han, så populær kan han ikke ha vært. Nordmennene må ha vært veldig lite innstilt på at Magnus skulle ture frem. I 1344 ble de enige om at så snart hans sønn Håkon 6. ble myndig skulle Magnus utgå og Håkon ta over, mens den andre sønnen til Magnus skulle ta over Sverige og kongefellesskapet skulle være over.
3. 1344-1355: Håkon 6.

Dansk dronning, destinasjon union

1355 - 1397
  • Bakgrunn: Mannedauden
  • Omdiskutert hvor store virkninger pesten fikk
  1. 1355-64: fra svensk til dansk orientering

    • Håkon 6. Norsk konge 1355, trolovet med Margrete (fordi Magnus er redd eldstesønnen som får Sverige skal bli for mektig, så danner han en allianse mellom Håkon i Norge og Margrete i Danmark)
    • Erik i Sverige dør i 1359, og Håkon 6. overtar som Svensk konge
    • ...
  2. Maktkamp - maktbalanse

    • 1364: Svensk adel velger Albrecht meckleburgh til konge
    • 1367: Hansaforbundet organiserer seg av redsel for at én konge skal bli for sterk i Norden. De organiserer seg og stiller seg bak svenskene med Valdmar Atterdag.Albrecht som konge
    • 1375: Valdmar dør. Olav blir dansk konge
    • 1380: Håkon 6. dør. Olav blir norsk konge
  3. 1387-97: Nordisk tilnærming

    • 1387: Olav dør
    • 1387: opprør i Sverige mot Albrecht fordi de er misfornøyde. Margrete blander seg inn ... 58 min 46
    • Erik konge i Norge
    • ...
  4. Kroningen i Kalmar 17. juni 1397

    • Få kilder: kroningsbrevet og unionsbrevet - to veldig forskjellige brev skrevet på mellomnordisk (et godt stykke unna norrønt)
    • Unionsbrevet bestemmer at kongen er konge i hvert rike, men ikke unionskonge, og han skal følge de respektive lover i hvert kand. Det er det stikk motsatte fra kroningsbrevet, som opphøyer kongen som det viktigste og høyeste i unionen.

* Parter:
* Tradisjonelt syn: union vs. Nasjonal selvstendighet
* Nyere syn: sterk vs. Svak kongemakt. Kroningsbrevet som ønsker en ganske fri konge kronet av Gud og som er konge over alle tre riker støtter en sterk kongemakt.

* Synet på kongemakten
* Kongen vil ha regimen regale, en forbundsstat, arvelig enevelde, sentralisering, uformelt styre, kongelige favoritter rundt om i landet, utlendinger skal være med i riksrådene, skatter han selv kan øke
* Adelen ønsker regimen politicum, et statsforvund, riksrådskonstitusjonalisme, desentralisering, formelt styre, riksråd, innfødte skal sitte i riksrådet, konstante skatter

* Resultatene av Kalmar
* A) Margrete seier
* B) ikke utvetydig seier for Margrete. Svenskene legger vekt på unionsbrevet og ser det sm at kongen fikk mye større begrensninger på hva han kunne gjøre

* Norges rolle i Kalmar
* Tradisjonelt: norge underordnet rolle. ...
* Nyere syn: norge ikke så svake. Like mange verdslige representanter, det var ikke et l å unngå unionen. De norske var ganske positive til unionen.

Svekkelse av unionskonge

1397 - 1450
  1. 1397-1434: Ro, sterk kongemakt. Vi har en viktig kilde som Margrete skrev til Erik når han skulle reise rundt i Norge som en instruks til hva han til en hver tid skulle gjøre når han kom opp i noe. Han trengtes å holde i tømmene, med andre ord. Etter at hun døde i 1434 gikk det drålig fordi han prøvde videre ekspansjoner innover i Sverige, og han gjør alle til sine uvenner. Svenskene er de første til å gjøre opprør

  2. 1434-1450: opprør, svekket unionskonge

    • Kristoffer av Bayern (1440-48) velges til konge i Danmark, så i Norge og sist i Sverige. Dette er adelens og riksrådets store tid i nordisk tid.

Kongemakten styrkes, Kalmarunionen sprenges

1450 - 1536
  1. 1450-1501: overganskperiode. Kongemakten vlir gradvis styrket, han får faste skatter, men riksråd fremdeles med stor makt. Bare kongene får råd til å holde militære og forsvarsverk når våpnene vle bedre og kanonene kom, for da bøe det dyrere å bygge opp private forsvar.

    1. Norge feemdeles formelt likestilt i unionen, men i praksis er landet blitt underlegent og på vei mot en formell ulighet. Kongen fører en politikk på tvers av norske interesser: en fokuserer på Skåne, og en vil ha allianser med Hanseaterne. Shetland og de øyene bli pantsatt til den skotske kongen, og med det forsvinner siste rest av norgesveldet ut.
    2. Sverige er på vei ut, men treriksunion er stadig målet. Både sverige og Danmark har kongeforslag, mens Norge vingler og ikke helt vet hva en skal gjøre. Det ender med at danskene er såpass sterke at deres Kristian blir valgt i Danmark, så i Sverige og til sist i Norge. Det samme skjer senere når danskene ha r et kongeforslag Hans, mot svenskenes forslag mens Norge vingler.
  2. 1501-1520: kongemakten styrkes

    • Opprør
      • 1501: svensk opprør
      • 1501-1502: norsk opprør som resulterer med ingen styrket norsk motstand mot danskene
    • Christian 2. blir sendt til Norge (og dette er en helt ny situasjon, for Norge har ikke besøkt Norge på hundre år. Han ser at her er det masse ressurser innen vergverk, fisk og handel, og han oppfordrer med det det norske borgerskapet om å bryte ut av hansaforbundet og starte opp selv.). Han blir konge i Norge i 1513
      • Positivt: oppmerksomhet om Norge
      • Negativt: norge vlir flådd
  3. 1520-23: sverige ut

    • 1517: krig mot Sverige
    • 1520: Christian 2. blir konge i Sverige
    • 8. november kaller svenskekongen borgerskapet inn til Stocholm, og dreper dem alle i et stort blodbad
    • 1521-23: opprør, og Gustav Vasa blir konge
  4. 1523-36: Norge mister selvstendighet

    • 1523-31: Fredrik velges til konge. "Adelsrepublikken"
      • Norsk selvstyre i 1524-1527 (håndfesting)
      • Mer dansk kontroll 1527-1531
      • Den katolske kirken har i stor grad tatt over riksrådet
    • 1531-36: borgerkrig og reformasjon
      • Vi når bunnpunktet i norsk historie!

Konger

Harald Hårfagre

Approx. 865 - Approx. 932

Eirik Blodøks

Approx. 933 - Approx. 935

Håkon Adalsteinsfostre

Approx. 933 - Approx. 960

Harald Gråfjell

Approx. 961 - Approx. 970

Håkon Siggurdsson Ladejarl

Approx. 970 - 995

Dansk styre

Olav Tryggvason

995 - 1000

Eirik og Svein Håkonsson

1000 - 1015

Ladejarler

Olav den Hellige

1015 - 1028

Håkon Eiriksson Ladejarl

1028 - 1029

Dansk styre

Knud den Store

1029 - 1030

Dansk styre

Svein Kuntsson

1030 - 1035

Magnus den Gode

1035 - 1047

Harald Hardråde

1045 - 1066

Magnus II

1066 - 1069

Haraldsson

Olav III

1067 - 1093

Kyrre

Håkon Magnusson Toresfostre

1093 - 1095

Magnus III

1093 - 1103

Berrføtt

Olav Magnusson

1103 - 1115

Øystein I Magnusson

1103 - 1123

Sigurd I Jorsalfare

1103 - 1130

Magnus 4 Blinde

1130 - 1135

Harald VI Gille

1130 - 1136

Sigurd II Munn

1136 - 1155

Inge I Krokrygg

1136 - 1161

Øystein II Haraldsson

1142 - 1157

Håkon II Herdebrei

1157 - 1162

Magnus V Erlingsson

1161 - 1184

Sverre Sigurdsson

1177 - 1202

Håkon III Sverresson

1202 - 1204

Inge II Bårdsson

1204 - 1217

Erling Steinvegg (baglerkonge)

1204 - 1207

Filippus Simonsson (baglerkonge)

1207 - 1217

Håkon IV Håkonsson

1217 - 1263

Magnus VI Lagabøte

1263 - 1280

Eirik II Magnusson

1280 - 1299

Håkon V Magnusson

1299 - 1319

Magnus VII Eriksson

1319 - 1355

Håkon VI Magnusson

1343 - 1380

Olav IV Håkonsson

1381 - 1387

Margrete I

1388 - 1412

Eirik av Pommern

1389 - 1442

Disse tidene er hvor lenge han var konge i Norge, ikke i Danmark og Sverige/hele kalmarunionen.

Christoffer av Bayern

1442 - 1448

Karl VIII Knutsson Bonde

1449 - 1450

Kristian I

1450 - 1481

Hans

1483 - 1513

Kristian II

1513 - 1523

Var visekonge i Norge 1506-1513.

Når han fikk makten 22. juli 1513 startet et terrorvelde i de tre rikene. Kongen fikk store friheter til å innsette personer i alt av statsstyring, han sentraliserer styret i Norge og Danmark, tar full kontroll over kirken, gjør borgerskapet til den statsbærende standen og skyver adelen ut (selv om håndfestningen stadfester deres politiske og styrker de økonomiske rettighetene), avslutter bruk av riksrådet (selv om rådet på papiret besto), setter heller to dansker til å styre hver sin del av Norge, innfører sterke skatter som utarmer bøndene og rammer også borgerskapet hardt, samt at han knekker sammen kirkens maktposisjon i samfunnet ved å undergrave deres skattefrihet og handelsinteresser og begrenser deres rett til jurisdiksjon. Han går til krig for å ta over Sverige for fullt i 1517, og vinner dem i 1520. Han ble kronet som konge av Sverige i november, festet tre dager og så gjennomførte en massakre uten like, der han slaktet ned nært hundre svenske biskoper, adelsmenn, stockholmsborgere og sveinene og tjenerne deres i det som er blitt kalt Stockholms blodbad, fordi det var en sjanse for at de kunne stå i veien for hans svenske regjering. Etter dette maktet Gustav Vasa (som hadde to familiemedlemmer som ble henrettet) å jage Kristian fra landet og ta makten. Danskene jaget han videre i 1523, og velger hans onkel til konge i stede.

Fredrik I

1524 - 1533

Kristian III

1536 - 1559

I Norge var den sønnenfjelske og nordenfjelske riksrådsavdelingen delt i synet på etterfølger etter Frederik I. I den nordenfjeldske delen styrte biskop Olav Engelbrektsson. Han motsatte seg en luthersk konge av all makt (ville ikke ha hertug Kristian (III)), og tvang de øvrige rådsmedlemmer til konfrontasjon. Men da grevefeiden endte med total seier for Hertug Kristian og han sendte troppestyrker til Norge, var spillet ute og Olav rømte landet. Riksrådet godtok Kristian III som konge, ble selv oppløst og Norge mistet sin selvstendighet og ble et lydrike under Danmark. (Wikipedia)

Fredrik II

1559 - 1588

Kristian IV

1588 - 1648

Fredrik III

1648 - 1670

Gjorde statskupp og innførte eneveldet samt en administrasjon som skulle gjelde hele staten.

Kristian V

1670 - 1699

Innførte en ny lovsamlig i Danmark og en i Norge i 1687. I Norge erstattet denne Magnus Lagabøtes gamle landslov, som hittil hadde vært Norges "grunnlov".

Fredrik IV

1699 - 1730

Kristian VI

1730 - 1746

Fredrik V

1746 - 1766

Kristian VII

1766 - 1784

Det endte med at hans sønn Kronprins Fredrik (senere VI) tok til slutt makten fordi Kristian VII var sinnssyk

Fredrik VI fra 1808

1784 - 1814

Kristian VIII

1814

Ble valgt til konge på Eidsvoll 19. mai, men ble avsatt etter Mossekonvensjonen fra 14. august 1814. 10. oktober samme år abdiserte han, etter å i august ha erklært at han skulle forlate tronen og landet.

Karl XIII

4 november 1814 - 1818

Hendelser

Angrepet på Lindisfarne

793

Vikingtiden begynner

Svartedauden

1349

Den hovedansvarlige for at antall bruk synker med 50 000 fra 75 000 i løpet av 150 år. Pesten var en stor emidemi som tok store mengder liv. Slik var for eksempel også influensa, som var en sykdom som var veldig dødelig før vi ble vant til det. Slik var ike pesten: den slo til, men folk bygde ikke opp en immunitet mot den. Kolera, influensa, lungebetennelse etc er noe vi vender oss til og såm vi etterhvet lever fint videre etter. Pestepidemien smitter fra lopper på rotter -altså via dyr, den kommer igjen og igjen og skaper pestepedimier i Europa i 300 år fremover. Den siste store epidemien kom på 1700-tallet, da et skip kom til Marseilles, skipet ble satt i karantene og en urtosk fant på å rømme og dermed forårsake 100 tusen dødsfall.

Epidemien kom på et tidspunkt der veldig mange områder i Europa var overbefolket, der folk satt med kniven på strupen. Etter pesten ble det derfor mye bedre forhold for de som var igjen.

To typer pest:
1. Byllepest: en får byller, og 80 % dør.
2. Lungepest, der alle dør

Alle befolkningslag blir rammet serdeles hardt. Spesielt blir prestene smittet, fordi de skal farte rundt og gi den siste olje til alle de døende. Dermed ble jo de også vandrende taxibuffeter for pestens bærere.

Befolkningsmessig har pesten stor betydning: befolkningen har før den rammer nådd et totalt maksimum for hva Europa kan holde, men etter den får man et frikvarter der en kan hente seg igjen.

Hvilke virkemidler settes inn?
Det første en gjør er å tolke dette som Guds straff. Løsningen kongen bestemmer blir å faste hver fredag - bare drikke øl - milne Gud ved å plage seg selv, piske seg, og noen flykter fra hele greia til isolerte steder der de lever videre og forteller historiene. Folk vet at deres siste time er kommet, så normer og regler tas litt lett på.

Hygiene settes ikke i sentrum, fordi post-hygienen er elendig en vasker seg ikke på hendene.

Man setter skip i karantene (karantene kommer av italieensk 40, og en isolerer skipene i 40 dager. Når de dagene er gått er det rimelig å tro at alle er døde på skipet, eller pesten ikke er der). Settes i verk i de områdene det trengs mest, først i de italienske bystatene og så spredde det seg nordover.

Pesten er statsbyggende: man får etterhvert ganske effektive isolasjonsvirkemidler der hæren læres opp til å ta vare på landet på en helt ny måte. Staten styrkes når den tar hånd om folk. For eksempel anla Norge og Sverige hver en 500 meter langt belte på hver sin side av grensen der ingen skulle bo innenfor.

En får den forståelsen at det er vitenskapelig, ikke en straff fra God, fordi folk ser hvordan den sprer seg.

Befolkningsfall:
* Jordprisene reduseres til ca 40 %
* Korntiende reduseres like mye
* Landskyld reduseres til ca. 20-25 %, og mange steder forsvinner den helt.
* Ødegårder: det går fra 75 000 til 25 000 bruk, med kanskje så lavt som 150 000 mennesker. Dette er på begynnelsen av 1500-tallet, så pesten er en langvarig epidemi. Svartedauden kom i 1348, men pesten rammet hvert tiår i lang, lang stund.

Gårdsutvikling:
* Gårder som var splittet opp i mange bruk ble igjen slått sammen
* Gårdene som var bygd etter år 1000, de fleste plassert utenfor og de vsr mindre, endte gjere på -rud. De ble forlatt.

Senmiddelander bønder:
* Forbedring:
* Mer jord
* Lavere landskyld
* Mer husdyrhold. De får mer kjøtt og smør, og korndyrkingen blir det mindre av.
* Forverring:
* Etter hvert (mot 1500) jordknapphet
* Husmennene vokser frem, i stede for en ny gjeng med leilendinger. Husmennene eier ikke jorda eller huset, og de må kanskje gi det de produserer til hovedgården.
* Etter hvert økt skattenivå
* Spesielt nær festningene kunne det bli brukt militærmakt mot dem for at en skulle få dem il å gjøre som en ville

Senmiddelalderens adel:
* Forverring:
* Lavere landsskyldinntekter (inntektene synker til en fjerdedel)
* Større prisfall på landskyld og korn, og ikke veldig stort fall på de varene adelen er interesserte i, som er kjøtt
* Forbedring
* Mer gods å ta av for høyadelen
* Kongstjeneste
* Inngifte (De får en enda større sfære for hvor de kan boltre seg)

Danmark og Sverige velger Eriks nevø til konge

1440 - 1441

Kristian II til krig mot Sverige for å ta makten

1517

Han hadde ført forhandlinger etter at kong Hans døde, men disse brøt til slutt sammen. Kristian gikk til krig for å ta landet, og etter å ha drept hans største motstander vant unionstilhengerne frem og fikk i gang forhandlinger som ledet mot at Kristian ble svensk konge i 1520.

Freden i Brömsebro

1541

Den første forhandlingen i det danske Brømsebro foregikk i 1541, og var en avtale mellom erkefiendene Danmark-Norge og Sverige. Christian III og hans svoger Gustav Vasa deltok selv.

Avtalen holdt i 50 år, og med den fulgte at Danmark-Norge og Sverige skulle føre samme politikk mot Hansaforbundet. Videre skulle begge landene tre støttende til hvis en av partene ble angrepet av innen- eller utenlandske fiender. På den måten kom de danske troppene til å hjelpe den svenske kongen under Dackefeiden. Sverige oppgav kravet om Gotland, og stridsspørsmål skulle for fremtiden avgjøres med voldgift (Voldgift er en form for privat rettergang der en tvist løses av en voldgiftsrett i stedet for av de alminnelige domstoler. En voldgiftsbehandling foregår stort sett på samme måte som en rettssak. Voldgiftsretten har en eller flere dommere, det er en part som er saksøker og den annen part er saksøkt og voldgiftsretten avsier en dom i saken. Den viktigste forskjell fra vanlig rettergang er at dommerne er oppnevnt av partene).
- Wikipedia

Den nordiske syvårskrigen

1563 - 1570

Kalmarkrigen

1611 - 1613

Keiserkrigen

1625 - 1629

Kristian IVs innblanding i trettiårskrigen i Tyskland. Krigen var utløst av et "reformert opprør" i Tysklands Bøhmen. Avsluttes med freden i Lübeck.

Hannibalfeiden

1643 - 1645

mellom Danmark-Norge og Sverige

Stattholder Sehested organiserer den norske hæren

1643

Freden i Brömsebro

1645

Norge taper Jemtland og Herjedalen til Sverige, Hannibalfeiden er over.

Kong Gustav-krigene

1657 - 1660

Traventhal-freden mellom Sverige og Danmark-Norge

1700

Sverige angrep i 1700 Sjælland, men krigen ble og avsluttet samme året med disse følgene:

  • Danmark-Norge anerkjenner Holstein-Gottop eller det gottorpske hertugdømmets selvstendighet.
  • Danmark-Norge betaler 260 000 rigsdaler i krigskadeserstatning til Holstein-Gottop.
  • Danmark-Norge lovet å ikke støtte Sveriges fiender.
  • Holstein-Gottorp får rett til å holde egne tropper, men ikke mer enn 6 000 fremmede soldater i sin tjeneste.

(Wikipedia)

Danmark-Norge i Den store nordiske krigen

1709 - 1720

Fredsavtalen i 1720 gjenopprettet stabilitet i Norden, og slik ble det værende ut 1700-tallet, hvilket var en kilde til sterk vekst innen handel og mer i Norge.

Karl XII invaderer Østlandet, men trekker seg ut igjen

1716

Karl XII omringer Fredrikshald og faller

1718

Etter åpne kamper mellom norske og svenske styrker blir Karl XII skutt på Fredriksten festning.

Danmark-Norge blir nesten innblandet i syvårskrigen

1762

Tyttebærkrigen

1788

Mellom Danmark-Norge og Sverige

Britene stjeler den dansk-norske flåten

1807

Flåten lå i København, men britene angrep, satte byen i brann og tok størsteparten av flåten. Danmark-Norge hadde ikke annet valg enn å gå inn i krigen på Frankrikes side. Dette valget skulle senere bli grunnen til at Danmark taper Norge til Sverige, som var alliert med britene.

Krig på land mellom Norge og Sverige

1808

Prins Kristian August er norsk hærsjef. han blir i 1809 valgt til svensk tronfølger.

Fred med Sverige

1809

Karl Johan angriper Danmark fra sør

1813

Da de allierte styrkene snudde våpnene mot Paris for å gjøre en slutt på den franske hæren skulle egentlig Karl Johans felttog ledes dit og delta i kampen om byen, men Karl Johan var usikker på om de allierte kom til å holde løftet sitt om å gi Norge til Sverige som belønning når de hadde seiret over Napoleon. Derfor vridde han sine soldater nordover, retning København, for å presse danskekongen Fredrik VI til å gi fra seg Norge.

Kielfreden, Danmark avstår Norge til Sverige

1814

... og med det starter det norske arbeidet for å bli et selvstendig land.

Økonomi og næring

71 000 bruk i drift

1300

Landskyld ned med 75-80 %

1350 - 1450

Dette kom av nedgang i verdien på jord etter svartedauden, da det ble mye ledig jord for det relativt lave antallet mennesker som var igjen. Nedgangen fortsatte noe svakere videre frem inn på første halvdel av 1500-tallet, som tyder på en varig befolkningsnedgang frem mot omkring 1500.

(Landskyld er den årlige avgiften en leilending betaler til eieren av jorden/landet for å få bruke det og leve av det)

Jordprisene omtrent halvert

1350 - 1450

Jordprisene sank fordi når leilendingene på et jordområde døde eller fant seg egne gårder der de slapp å betale landskyld, ville eieren av jorden de før bodde på og betalte landskyld for miste mye inntekter. Han ville da prøve å selge jorda lettest mulig til andre, men få andre vil investere i jord de ikke tjener landskyld på. Da faller jordprisene. Samtidig må landskyldprisene presses enda kraftigere (ned 75-80 %) for at eierne av jorden skal ha en sjanse til å beholde sine leilendinger.

Det hele har med avkastning på kapital å gjøre, der jorda til eieren er kapitalen, og han ønsker å ha størst, for ikke å si noe i det hele tatt, fortjeneste på den.

Halvering av tienden

1350 - 1400

Tienden ble betalt i forhold til kornproduksjonen, så når inntektene til bispedømmene fra tienden folket måtte betale sank tyder det på en minking av åkerarealet (gårder ble lagt øde, men det skjedde også omlegginger i jordbruket som ga mindre produksjon). Den fortsatte å falle ut mot 1500-tallet.

Hansaens privilegier i Norge stadfestes

1398

23 000 - 24 000 bruk i drift

Approx. 1515

Norsk tollvesen

1632

Norsk matrikkel

1665 - 1669

Matrikkel er en oversikt over eiendommer, hvor mye de er verdt, og det brukes for å beregne det vi i dag ville kalt eiendomsskatt.

Sagbruksprivilegiene innført

1688

Jernmonopolet

1730 - 1797

Kornmonopolet

1735 - 1788

Uår og epidemier over hele landet, mange døde

1742

Ekstraskatt innført

1762

En "koppskatt", altså en fast skatt på hver innbygger over 12 år (kopp = kopf = "hode" på tysk, altså en hodeskatt). Summen er den samme for alle, uansett velstand eller sosial klasse. Dette skapte stor misnøye og ledet frem mot flere oppstandelser. Skatten ble innført for å betale ned statsgjeld.

Strilekrigen og annen motstand mot ekstraskatten

1765

Uår og epidemier i det meste av Norge, mange døde

1773

Væpna nøytralitetsforbund med Sverige

1780

Væpnede nøytralitetsforbund, avtaler mellom nordeuropeiske land på 1600- og 1700-tallet for å beskytte den nøytrale handel til sjøs, i første rekke rettet mot britisk kapervirksomhet. Det første ble inngått 1691 og fornyet 1693, det annet 1756, begge mellom Danmark-Norge og Sverige. Det tredje av 1780, som er det mest kjente, omfattet Danmark-Norge, Sverige, Preussen og Russland. (store norske leksikon)

Handel liberalisert

1789

Første kjøpstad ble opprettet i Nord-Norge, samtidig som handelen i riket ble liberalisert.

Slutt på merkantilisme

1797

Fri konkurranse utland vs. innland. Innenlands produsenter måtte konkurrere fritt med utenlandske.

Uår og epidemier rammer Østlandet og Nord-Norge

1809

Lisensfart

1810 - 1812

Lisensfarten letter tilstanden til skipsfarten og utenrikshandelen ved at det kommer på plass lisenser fra britisk side for norske skip til å drive handel med Storbritannia, til tross for at de to rikene egentlig er i krig. Fra 1807 har det ikke foregått stor handel mellom Norge og Storbritannia, og det rammet skipsfarten hardt. Det blir stopp i lisensfarten fra 1812 igjen.

Uår over det meste av landet

1812

Kornmangel og bondeopprør i mange byer

1813

Politikk og styring

Lensvesenet

Approx. 1307 - 1662

På starten av 1300-tallet overtok lenssystemet og lensherrene for sysslene og syslemennene, som var kongens øverste embetsmann i et område. I 1662 ble lensvesenet endret til amtinndelingen som vi har i dag også, bare at i dag kaller vi det fylker. Lensherren ble amtmann. Amtene fikk et rent embetsmannsstyre, der ikke noen styrte med sin rikdom, men var ansatt av kongen.

Personalunion med Sverige

28 juni 1319

Når Håkon Magnusson døde gikk Norge inn i en personalunion med Sverige. Grunnen er at Håkon Magnusson fikk ett barn, en datter ved navn Ingebjørg Håkonsdatter, og hun giftet seg med Erik Magnusson av Södermanland. De to fikk sammen Magnus Eriksson, som i 1319 ble valgt til konge av Norge og litt senere samme år konge av Sverige når kong Håkon i Norge døde uten direkte mannlige arvinger.

"I 1319 ble Magnus tre år gammel valgt til konge av Norge. Etter at en unionstraktat hadde blitt inngått mellom de to rikene Norge og Sverige, ble han den 8. juli samme år også hyllet som konge av Sverige." (Wikipedia)

Statsstyringen flyttes til Danmark

1338

Unionstanken utkrystalliserer seg

1376 - 1380

... hos dronning Margrete og det nordiske aristokratiet

Møte for å etablere Kalmarunionen

1397

Margrete, Håkon 6.s enke, samlet nordiske stormenn i Kalmar i Sverige sommeren 1397, fikk valgt sin svigerdattersønn Erik til konge i de tre rikene og etablerte Kalmarunionen, omtalt som en "evig union".

Opprør sprer seg fra Sverige

1434

... til resten av unionen, og leder til Erik av Pommerns fall. Etter dette har en lengre fred mellom landene blitt ustabilisert, og Sverige sees på som en mindre lojal part i unionen etter dette frem til de endelig brøt ut i 1523.

Sigurd Jonsson blir drottsete i Norge

1439

... med fulle kongelige rettigheter og fullmakter, og blir landets fremste verdslige stormann i september 1349.

Kongen pantsetter Shetlandsøyene og Orknøyene

1469

Dette var får å forsikre den skotske kongen om at han skulle få medgiftebetalingen fra når kong Kristians datter giftet seg med han. Det var slik at det skulle følge en stor sum penger med datteren når hun gikk til Skotland. Dette ble derimot aldri faktisk betalt ned, og skottene har beholdt Shetland og Orknøyene til den dag i dag.

Knut Alvssons opprør

1501 - 1504

I motstand mot at kong Hans satte inn danske menn som lensherrer i Norge - stikk i strid med hva håndfestningen tillot. Knut Alvsson gjorde opprør og fikk med seg både bønder og adelige, som var misfornøyde med de styrendes fremferd. Knut ønsket videre å si opp unionen med Danmark, og etablere en med bare Sverige. Bøndene var enige, men våren 1502 dro den danske tronfølgeren Kristian (senere Kristian II) til Norge med en hær for å skape kontroll. Knut fikk en enighet om å til slutt gå i forhandlinger, men der ble han slått i hjel. Etter det døde opprøret hen i Norge, selv om det fortsatte i Sverige.

For å legitimere drapet på Knut ble han i august (drapet skjedde tidligere på sommeren) dømt for landsforræderi og brudd på leide (bortreisefrihet). I 1504 kom det til våpenhvile mellom Kristians styrker og de svenske og norske opprørerne, og i 1506 blir Kristian kongens stedfortreder i Norge. Han intensiverte etter det kongens kontroll over Norge, og økte kongens interesse for landet.

Kong Hans gjør en dansk mann til biskop i Oslo

1505

... mot domkapitlenes vilje (Domkapitel eller kapitél (lat: capitulum ecclesiae cathedralis) er eller var en forsamling av prestene som var knyttet til en domkirke og var domkirkens styrende organ (Wikipedia)).

Norge er pasifisert og i hendene på kongemakten

1513

Ved det tidspunkt kong Hans dør.

Kristian II starter terrorvelde

22 juli 1513

Kongen fikk store friheter til å innsette personer i alt av statsstyring, han sentraliserer styret i Norge og Danmark, tar full kontroll over kirken, gjør borgerskapet til den statsbærende standen og skyver adelen ut (selv om håndfestningen stadfester deres politiske og styrker de økonomiske rettighetene), avslutter bruk av riksrådet (selv om rådet på papiret besto), setter heller to dansker til å styre hver sin del av Norge, innfører sterke skatter som utarmer bøndene og rammer også borgerskapet hardt, samt at han knekker sammen kirkens maktposisjon i samfunnet ved å undergrave deres skattefrihet og handelsinteresser og begrenser deres rett til jurisdiksjon. Han går til krig for å ta over Sverige for fullt i 1517, og vinner dem i 1520. Han ble kronet som konge av Sverige i november, festet tre dager og så gjennomførte en massakre uten like, der han slaktet ned nært hundre svenske biskoper, adelsmenn, stockholmsborgere og sveinene og tjenerne deres i det som er blitt kalt Stockholms blodbad, fordi det var en sjanse for at de kunne stå i veien for hans svenske regjering. Etter dette maktet Gustav Vasa (som hadde to familiemedlemmer som ble henrettet) å jage Kristian fra landet og ta makten. Danskene jaget han videre i 1523, og velger hans onkel til konge i stede.

Riksrådet samles om håndfestning for kong Fredrik I

1524

... og forkaster sin støtte til Kristian II. Nå skal adelen få en bedre plass igjen, og len kan kun gis til innfødte eller inngiftede norske menn.

Kristian II returnerer for å beskytte katolisismen

10 november 1531

Ankommer Oslo for å beskytte katolisismen mot lutherske fremstøt fra kong Fredrik I. Dette gjør han på ordre fra keiser Karl V, som igjen er blitt bedt om assistanse av erkebiskop Olav Engelbrektsson.

Norge blir en del av Danmark

1536

I oktober 1536 undertegnet Kristian 3. den danske håndfestning (dokument som må undertegnes for å bli konge - det er som en regjeringserklæring, på mange måter), som blant annet bestemte at Norge verken skulle være eller kalles et eget kongerike, men ligge under Danmarks krone på linje med de danske landskapene (dette kunne gjøres fordi Norge til nå hadde inngått i en personalunion med Danmark, etter at Sverige gikk ut og brøt Kalmarunionen i 1523. Det var ikke slik at Danmark hadde interne stridigheter og når det ble fred valgte de et tilfeldig land som de erklærte som sitt...).

Erkebiskop Olav Engelbrektsson flykter, Norge har falt

1537

Stattholderembetet opprettet

1572

Sorenskriverembetet opprettet

1591

Sorenskriver er en offentlig embetsmann og betegnelsen på en dommer som er øverste administrative leder av en domstol i første instans.
- Wikipedia

Kristian 4.s norske lov

1604

Hannibal Sehested ble norsk stattholder

1642

Hannibal Sehested avsettes som norsk stattholder

1651

Dansk stendermøte gir kongen arverett

1660

Enevelde

1661 - 1814

Kongen tar eneveldemakt og blir hyllet i Norge. Hyllesten var genuin:
Bønder og embetsmenn fra hele Norge kommer sammen og overgir statens suverenitet fra folket til kongen (tanken var at suvereniteten til en stat lå i dets folk, og kun de kunne gi den fra seg, noe bønder og flere representanter for folket gjorde på dette møtet. Da var suvereniteten til Norge kun regulert av kongen selv - med andre ord var det etablert et enevelde). Det er i sammenheng med dette at embetsmennene og bøndene som møttes på Eidsvoll våren 1814 kunne møtes og gripe suvereniteten over Norge og "fange" den gjennom Grunnloven 17. mai: Suvereniteten til et folk og et land kunne gis av folket til kongen, og kongen kunne gi suvereniteten tilbake til folket, men han kunne ikke under noen omstendigheter gi suvereniteten over folket til en annen konge (situasjonen er annerledes enn når makten overføres gjennom arv). Folket kan motta suvereniteten og så gi den til en annen konge, men kongene kan ikke gi den til hverandre. I Kielfreden fra 14. januar 1814 ble derimot nettopp det forsøkt: Danskekongen ga suvereniteten over Norge direkte til Karl Johan. Det norske folk mente derimot at idet danskekongen ga slipp på suvereniteten falt den tilbake til det norske folk - det vil suvereniteten alltid gjøre om monarken som holder den gir slipp på den, for det er den eneste mulige veien suvereniteten kan flytte seg: Fra konge til folk og vice versa.

Med det kunne den danske kronprinsen Kristian Fredrik (Kristian VIII, som han senere ble hetende når han tok over tronen i Danmark i 1839) i 1814 råde nordmennene til å benytte sjansen mens Karl Johan kjempet sine kamper i Paris. Om nordmennenes forsøk endte i suksess kunne Kristian Fredrik la seg velge til konge, og med det muligens i lengden føre Norge og Danmark sammen i en ny union når han skulle arve makten i Danmark fra sin far Fredrik VI (hvilket han gjorde, i 1839).

Ulrik Fredrik Gyldenløve blir stattholder

1664

Kristian Vs norske lov

1687

Det er denne lovsamlingen som fortsatt brukes, teknisk sett. De fleste lovene er endret, skrevet om, revidert og mer siden 1687, men det har ikke siden dette året blitt innført en samlet, ny norsk lovsamling. Det har bare vært endringer og oppdateringer av den som Kristian V fikk skrevet på 1600-tallet. Derfor står det på de røde tykke bøkene som selges i dag "Norges lover 1687-2016".

Stattholder Gyldenløves bondevennelige forordninger

1688

Forordninger/påbud som tok sikte på å motvirke en utbytting av bøndene, særlig i en forordning av 1684. Det er usikkert hvor virksomme slike påbud var; de hadde mest brodd mot private godseiere og kjøpmenn, og amtmannsinstruksen 1685 oppmuntret enkelte embetsmenn som var urolige over bøndenes vanskelige livsvilkår, til å føre bedre kontroll med kjøpmennenes behandling av allmuen. Men samme år gav kongen etter for en motoffensiv fra godseiere i Norge, slik at de bondevennlige bestemmelsene fra 1684 ble svekket.

(Store norske leksikon)

Slottsloven

1704

Slottsloven på Akershus, kommisjon nedsatt 1704 med rådgivende og utøvende myndighet til å styre Norge innenfor rammen av gjeldende lover og vedtekter. Instruksen for Slottsloven på Akershus ble gitt 16. februar 1704, åpnet av Frederik 4 11. juni samme år. Visestattholderen var formann, ved sin side hadde han 4 medlemmer. Slottsloven var formelt i funksjon til 1721, men fikk liten betydning.

(Store norske leksikon)

Grensetraktat mellom Norge og Sverige

1751

Johann Friedrich Struensee er reell makthaver

1771 - 1772

Han ble til slutt styrtet i 1772

Kristian Lofthus leder opprør

1786 - 1787

... i Aust-Agder og Telemark. Kristian Lofthus fra Lillesand la 8. juni frem fem punkter for kongen i Danmark der han klagde på embetsmennenes og kjøpmennenes oppførsel mot allmennheten. Dette ledet mot en storstilt protest mot autoritetene. Han ble arrestert i 1787, og først i 1799 var anken ferdigbehandlet i Høyesterett. Det fikk kun en symbolsk betydning, for Lofthus døde i fangenskap to år tidligere.

Haugerørsla

1796 - 1804

Endte med at Hans Nielsen Hauge ble fengslet i 1804. han ble sluttet fri igjen høsten 1814, men da var han såpass ødelagt at han ikke var i stand til å ta bevegelsen videre. Heldig vis for han hadde haugerørsla innen den tid fått styrke nok til å leve videre på egen hånd.

Forlikskommisjoner

1797

... blir første instans for sivile saker i alle norske tinglag

Regjeringskommisjonen i Kristiania

1807 - 1810

Selskabet for Norges Vel

1810

Herman Wedel Jarlsberg organiserer Selskabet for Norges Vel.

Kristian Fredrik til Norge som stattholder

1813

Grunnloven

17 mai 1814

Sosialt/befolkning

~500 000 innbyggere

1340

Pestepidemier

1349 - Approx. 1700

~200 000 innbyggere

1500

Husmannsvesenet

Approx. 1599 - 1855

Etter 1855 gikk antallet husmenn tilbake, primært av disse grunnene:
- Teknologisk utvikling i landbruket gjorde det mindre nødvendig med arbeidskraften
- Flere fikk i mulighet å kjøpe plassen sin og drive den som et småbruk
- Flere flyttet enten mot byene eller ut av landet (Amerika), der det var lettere å få seg levebrød

Norske menn blir registrert i manntall

1664

1664-65

Norske menn blir registrert i manntall

1701

Fattigstell opprettes i Akershus stift

1741

Husmenn blir definert sosial gruppe

1750

Husmannsforordningene av 1750 og 1752 definerte husmennene som en sosial gruppe som var underlagt og som sto i tjeneste til bøndene. Liknende regler ble bestemt for tjenestefolk i 1754.

Første folketelling i den oldenborgske staten

1769

Sosial uro

1786

1786-1787

Første folketelling på navn i Norge

1801

Alle innbyggerne i landet navnføres, slik at en ikke bare vet hvor mange det lever i landet, men mer spesifikt hvem de er.

Kultur og kunnskap

Noteskrift kom til Norge

Approx. 1450

i løpet av senmiddelalderen
muliggjorde flerstemt musikk i kirkene

Reformasjonen innføres

1536

Kirkeordinansen kunngjøres i Norge

1539

Kirkeordinans, kirkeordning for den dansk-norske kirke etter reformasjonen, utstedt på latin 2. sept. 1537. Den var utarbeidet av de danske reformatorer og forelagt J. Bugenhagen og Luther til godkjenning; 1539 kom en dansk utgave. Da ikke alle bestemmelser passet for norske forhold, utarbeidet de norske superintendenter 1604 et utkast til en norsk kirkeordinans, som ble bearbeidet i København og gjort mest mulig konform med den danske kirkeordinans innen den ble autorisert 1607 som kirkeordinans for Norge.

  • Store Norske Leksikon

Den norske kirkeordinansen lanseres

1607

Kirkene solgt til private

1723

Konfirmasjon blir obligatorisk

1736

Allmennskole innføres

1739 - 1741

Første norske avis

1763

"Intelligenssedlene"

Det Kongelige Frederiks Universitet

1811