ALLV102 Verdenslitteratur

Forfattere:
- Homer fram til slutten av perserkrigene
- Hesiod skrev sine læredikt "Theogonien" (Gudenes tilblivelse på Heksameter
- Arkhilokos
- Æsop
- Alkaios
- Sapfo
Varighet:
- Punktum = slaget ved Salamis 480 f.Kr.

HISTORIE:
- Grekerne ekspanderte utover Egeerhavet
- overtok Fønikernes rolle som det dominerende handelsfolket i middehavsregionen

LITTERATURHISTORIE:
- høytlesning
- framførelse ved hoff og festivaler
- Symposiets betydning --> Platons dialog "Drikkegildet i Athen"
- dikterne foretar sjangervalget på grunnlag av sin personlighet.

LITTERÆR TERMINOLOGI:
- ordforråd - stilleleie - dialekt
- LYRE
- FLØYTE
- HEKSAMETER
- VERSEMÅL
- JAMBER I SATIRER
- ELEGIER TIL KLAGEVERS
- FABEL

32 greske tragedier

3 a dem - attiske dramatikere
7 - Aiskhylos
7 - Sofokles
- Bibliotekkatalogen i Alexandria
17 - Evripides

LITTERÆR SJANGER:
- Basert på myter og sagn

• Datidens "Hollywood-klisjé"

• Kjent blant publikum

• En myte benyttes flere ganger

Aristoteles:
- Karakteriserer tragediens mythos (handling) som "alvorlig"
- En Høystående person står for fall sosialt og moralsk
- En viss fallhøyde
- Konflikten er uløselig, men kan gjennomlides

Tragediens virkning på publikum (à la Aristoteles)
*Katharsis:
- En tragisk handling vekker medyng og redsel - den angår oss

• Tilskuerne, ved å utsette seg fr den iscenesatte lidelsen nærer følelser "som fører til den renselse som hører sinnsstemningen til.

• Tragedien er en etterligning av en alvorlig og avsluttet handling av en viss størrelse i forskjønnet språk,

• forskjønnet på forskjellige måte i de forskjellige delene;

• Etterligningen skjer ved handlende personer og ikke gjennom fortelling

• Fører gjennom jammer og skrekk til renselse (katharsis) fra slike lidenskaper.

• Aristoteles skilte mellom de tre sjangrene på tre måter:

• ulikheter i: VIrkemidler - Objektene - Stilen av deres
  etterligninger
  TRAGEDIEN INNEHOLDER 6 DELER:

• Plot - Mythos

• Karakter - Ethos

• Tema - Dianoia

• Språkføring - Lexis

• Melodi - Melos

• Oppmerksomhet - Opsis

• Den beste formen for tragedie, har en handling som er (hva han kaller KOMPLEKS)

  • Etterligner handlinger som vekker Skrekk-Frykt-Medlidenhet

• Heltens skjebne endres fra lykke til elendighet på grunn av tragiske feilgrep (HAMARTIA) #Hamlet #KongØidipus

• Det fryktlige kan bli gjort bevisst eller ubevisst

KARAKTERENE:
- Gode, hensiktsmessig, overensstemmende, eller i konsekvent uoverenstemmelse (Hamlet?)

TRAGEDIENS KVANTITATIVE DELER = BESTANDDELER:
* Prolog
* Korsang
* Episode
* Exodus

Tragediens 6 kvalitative deler kan skjematisk settes opp fra det minst viktigste til det mest viktige.

MINST VIKTIG MEST VIKGIT
Scenebildet Tanke Handlingen / Fabelen
Sangkomposisjon Karakter (Tragediens prinsipp)
Tale
- DRAMATIKKEN: en Mental trening

• Tragedien: sosialt og historiesk fenomen forbundet med det samfund den er sprunget ut av.
• Materielle forutsetninger

• Bestemt ideologi.

• Klassisismen gjenopplivde det greske drama under kristen himmel.

FORFATTERE:
- Alkaios
- Sapfo
- Pindar
- Aristofanes
- Thurkydid
- Herodot (historiker)
- Sokrates
- Platon
- Aristoteles

Varighet:
- Grensen mot slutten settes ved Aleksander den Stores død i 323 f.Kr.
- Året etter døde Aristoteles
Historie:
- Særlig knyttet til Athensk kultur
- Det var på 400-tallet f.Kr. at demokratiet utviklet seg på Attika-halvhøya
- Perikles (som kom til makten i 461 f.Kr, hadde store ambisjoner om å "utvide Athens dominans" - trengte de lavere befolkningslagenes støtte.
- all makt bakt ble konstitusjonelt plassert i folkeforsamlingen

Litteraturhistorie:
- Høydepunkter innenfor tragedie, komedie, historieskrivning, retorikk, filosofi
- Konsekvensen av den klassiske perioden: Litteraturen var nå blitt både forskningsobjekt og kulturarv.
Litterær terminologi:
- Lyrisk poesi l Oder l Hyrdediktning l Elegier l Epigrammer l

Dramatiske fremstillinger i henholdsvis komedier og tragedier l
Historie l Retoriske avhandlinger l Filosofisk dialektikk

• Skrevet på ATTISK GRESK

  • den makedonske imperialismen hadde bidratt til å svekke den dialektale variasjonen i språket

• Betegnelsen "klassisk" blir brukt i samme betydning som "Kanonisert" - Den "tidløse" og den "harmonisk avbalanserte" klassiske litteraturen, tilhører begge det vi kaller "kánon"

• Ordet kanon er gresk og betyr "rettesnor" eller målestokk"

• Den kanoniserte litteraturen er et produkt av samfunnets interesse for den.

• Octavian --> Augustus blir enehersker over det det Romerriket. FORFATTERE: VARIGHET 323 f.Kr. - 31 f.Kr

LITTERATUR:
- Mindre litteratur er bevart enn perioden fra før

PERSONLIGHET
- Eldre konkurrent: Aiskhylos
- Vant sin første tragedieseier under by-dyonysiene i 468 f.Kr

- Politisk og militær kariere

VERK
*Kong Oidipus
- 7 bevarte tragedier
- baserer seg på to SAGNKRETSER:
- Trojanske - Ajas, Elektra - Filoktetes
- Thebanske - Kong Oidipus, Oidipus i Kolonos og
Antigone

LITTERÆRE KARAKTERTREKK
- Mønstertragedie (opphavsmann)

• Student av sokrates
• Grunnla akademiet i Athen
• Skrev ned Sokrates' tidlige dialoger hvorpå hans tanker er gjengitt.

OM LITTERATUR:

Skillet mellom dramatikk og epikk:
- Platon foretar i 3. bok av dialogen STATEN, ET GRUNNLEGGENDE SKILLE MELLOM MIMESIS OG DIEGESIS I DIKTNINGEN,
--> mellom en type fremstilling der personene fører ordet, og en type fremstilling der dikteren selv forteller.
--> Dette skillet er likevel ikke sjangerbetinget, selv om mimesis i ren form tilhører dramaet.

--> Likevel har det senere vært brukt til å begrunne en fundamental sjangermotsetning mellom dramatikk og epikk.

OM LITTERATUR:

OM DIKTEKUNSTEN:
- I "Om diktekunsten" ser han tilbake til Homer og de store tragedieforfatterne.
- Bevisstheten om forgjengerne gjør seg hos de hellenistiske dikterne gjeldene som imitasjon og allusjon.

• Hevder at dikterne foretar sjangervalget på grunnlag av sin personlighet.

• Blant klassikerne syntes det å være slik at

  • de alvorlige etterliknet edle handlinger og edle menneskers gjerninger
  • De lettsindige etterlignet uedle menneskers gjøren og skapte spottedikt på samme måte som de andre skapte hymner.

• Resultat: Det er påfallende hvordan dikterne i arkaisk og klassisk tid synes å ha holdt seg til én sjanger / dikterisk register

• Nedskrevet tidlig
• sannsynligvis omkring 730 f.Kr.
• Kanskje så tidlig som 500-tallet f.Kr. ble de begge stykket opp i 24 bøker
• Skillet mellom myte og historie var mindre

ILLIADEN:
- Omhandler den Trojanske krigen
- Trojas fall: 1184 f.Kr. - det vil si flere hundre år før boken ble nedskrevet
- Siste 50 år av den 10 år lange krigen
- Helt sikkert at det fantes et Troja 1200 før vår tidsregning

Bok av Aristoteles

HENSIKT: gi en redegjørelse av hva forfatteren kaller "poesi" (for ham omfatter begrepet:
- Det Lyriske
- Eposet
- Dramaet

• Aristoteles forsøker å forklare "poesi" ved "første prinsipper" og ved skjelne mellom dets ulike sjangrer og bestanddeler.

• Hans ANALYSE av TRAGEDIEN utgjør kjernen i hans diskusjon

KJERNEBEGREPER:
- Mimesis: etterligning, representasjon
- Katharsis: renselse, oppklaring
- Peripeteia: omgjøring, endring, vending
- Anagnorisis: erkjennelse, identifisering
- Hamartia: feilberegning (forstått i romantikken som tragisk
skavank

• Myhos: handling, plot
• Ethos: karakter, rollefigur
• Dianoia Tanke, tema
• Lexis: Diskusjon, tale, språkføring
• Melos: melodi -Opsis: Skue, oppmerksomhet, spetakkel
• Pathos: lidelse, innlevelse

Estetikk:
- håndbok om dikterkunsten
- vektlekker det håndverkmessige i diktningen
- plukker fra hverandre dets enkelte bestanddeler.

• Gir dog ikke en ren teknisk instruksjonsbok for diktningen er mer enn "technes (håndverk, teknikk, kunst.)

• HISTORISKE - FORTOLKENDE = viktig del

  • danner grunnlaget for hva som er "skjønt" og/eller "ikke skjønt"

• Analyserte: Euriodes, Empedokles og Homer

• Tapte verk: Boken "Homerproblemer"

INNHOLD:
- POESI = 3 deler: Tragedien, Komedien, Episke Vers
- fokuserer på tragedien
- Inneholder berømt hyppotese om "komedien:
* Komedien har sin opprinnelse fra "de som ledet an i de falliske opptogene" (Dyrkelsen av Dyonysos)

Slutten av kap. 25:
- mulige innvendinger mot diktningen:
- Kunstverket er i seg selv et fullverdig ergon (verk) som tilhører en egen techne

• Diktverket etterligner virkeligheten, og er samtidig ikke virkeligheten - men har egenverdi som original

• Mimesis: idktekunsten står i avhengighetsforhold til den virkelighet som etterlignes, men diktningen er ikke en reproduksjon av virkeligheten ettersom dikteren skaper et eget verk, en original som står for seg selv.

Kap. 2 - Dikteren etterligner tre ting:

1. TINGENE SLIK DE ER; eller menneskene slik vi er
2. TINGENE SLIK DE ER NÅ; eller menneskene slik vi er nå i motsetning til slik vi var før,
   mytenes heroiske figurer
3. TINGENE SLIK SOM DE BURDE ELLER IKKE VÆRE; eller menneskene slik at de er bedre eller verre enn vi er

Dikteren har lov og mulighet til å skildre en annen virkelighet enn den som eksisterer - AVVIKE FRA VIRKELIGHETEN.
- Diktningen skal stå i et bestemt forhold til virkeligheten, men ikke nødvendigvis VÆRE virkeligheten.

Diktningen etterligner ikke mennesker, men menneskets handlinger.
*De som handler kan være
1. Gode (som i tragedien)
2. Slette (som i komedien)
3. Slik som vi er (karakteren bestemmer om et menneske er
godt eller slett)

• Publikum finner glede i erkjennelsen (Mimesis)
• Glede av melodi og rytme (poietiske midler)
  • fløyte - lyrespill - dans - ord til musikk