Norge 1814-1905

Nyvinninger

Første sparebanker

1820

Begynnelsen på pengehusholdningen

Veilov

1824

Veiene i Norge var elendige i begynnelsen av 1800-tallet. Bøndene hadde vedlikeholdsplikt, men vedlikeholdet var dårlig. Veiene var humpete og bratte. Noe måtte da gjøres.I 1824 vedtok Stortinget egen lov om veivesen, som skulle bestyres av fylkesmennene ved hjelp av veiinspektører, lensmenn og rodemestere.

To dampskip

1826

I 1826 kom de to første dampskipene. Staten kjøpte to dampskip i 1826 og de dampskipene skulle brukes til å frakte post og passasjerer. Det ene skipet het “Constitutionen” og seilte i rute mellom Kristiania og Kristiansand.

Jordbruksmaskiner

1850

Treskemaskin, såmaskiner osv...

Glansperiode for trelasthandelen i Norge

1850 - 1860

Jernbanen (Kristiania-Eidsvoll)

1854

Det ble diskutert om det skulle lages en jernbane i Norge. I 1851 startet arbeidet med Norges første jerbanestrekning: Kristiania-Eidsvoll. Det første toget brukter to og en halvtime fra Kristiania til Eidsvoll.

Telegraf

1855

Det var i året 1855 det kom en teknisk oppfinnelse som fikk stor betydning, nemlig telegrafen. Den første telegraflinjen ble opprettet mellom Kristiania og Drammen i 1855. I løpet av de neste årene ble telegraflinjen strukket mer og mer. Nå kunne folk sende melding til hverandre på kort tid.

Norges nasjonalsang

1859

Norge får sin egen nasjonalsang. Den minner om flere andre Europeiske lands nasjonalsanger. Ja vi elsker er navnet.

Primærnaring

1860

Interessen for melkeproduksjon ble større. Meierier ble innført for å ha en større produksjon.

Barnetog

1870

I 1870 ble det første barnetoget arrangert. Det var bare gutter som fikk gå på den tiden.

Telefon

1876

Norge var tidlig ute med telefonen. I 1876 kom en nordmann tilbake fra USA. Han hadde med seg to telefonapparater. Det ble senere opprettet telefonlinjer i Kristiania.

Første telefonlinjer

1879

Telefonlinjer åpnes i Kristiania. 169 abonnenter

NAF

1900

Norsk Arbeidsgiverforbund (NAF) blir stiftet

Politiske forandringer

Grunnlov

1814

Året 1814 ble et vendepunkt i norsk historie. Dette året gikk den dansk-norske helstaten i oppløsning etter nesten 400 år. De ble et dermed et selvstendig land med egen grunnlov. Som tiden gikk var Norge i personal union med Sverige, da hadde de felles konge, men med en stor grad selvstendighet, og Norge ble en mye friere nasjon en da de var i union med Danmark

Kommunalt selvstyre

1837

Kommunalt selvstyre innebærer at kommunene, bl.a. gjennom beskatningsrett, har råderett over lokale anliggender innen de grenser som til enhver tid fastsettes av statsmyndighetene.

Formannskapslovene

1837

Det ble opprettet nye folkevalgte organer i henhold til disse lovene både i bygder og byer. Landet ble delt inn i formannskapsdistrikter, 355 på landet og 37 for byene.

Storting

1869

Det innføres årlig storting.

Parlamentarisme

1884

Høyre og Venstre blir stiftet

Norsk kvinnesaksforening

1884

Norsk kvinnesaksforening blir stiftet.
"virke for at skaffe Kvinden den hende tilkommende Ret og Plads i Samfundet"

AP

1887

Arbeiderpartiet blir stiftet

Trygdeloven

1894

Den første trygdeloven, ulykkestrygd for industriarbeidere, blir vedtatt.

Allmenn stemmerett

1898

Allmenn stemmerett for menn

LO

1899

Landsorganisasjonen blir stiftet

NHO

1900

Næringslivets hovedorganisasjon blir grunnlagt.

Ny konge

1905

25.november blir Haakon 7. norsk konge!

Norge blir fritt!

1905

Kong Oscar II opphører som konge og unionen mellom Norge og Sverige blir brutt. Norge er et fritt land!

Rjukanfossen legges ned

1907

Rjukanfossen blir nedlagt.

Hjemfallsloven

1909

Hjemfall er et juridisk begrep som brukes om tilfeller der eiendom «faller tilbake» vederlagsfritt til den opprinnelige eier; normalt det offentlige i form av staten eller kronen.