1800-1905

Events

Grunnloven

1814

Grunnloven av 1814 ga stemmerett til embetsmenn, byborgere og bønder.

Formannskapslovene

1837

Thranebevegelsen

1849

Marcus Thrane var i 1849 den første som fremmet kravet om stemmerett for alle norske menn. Thranebevegelsen ble nedkjempet, men blir i norsk historie stående som en tidlig forløper for klassekampen i det moderne industrisamfunnet.

Jødeparagrafen opphevast

1851

Ifølge § 2 i Grunnloven hadde ingen jøder lov til å oppholde seg i Norge. Men etter en prosess som startet på slutten av 1830-tallet, opphevet Stortinget paragrafen i 1851.

Embetsmannstaten fell

1884

Delvis stemmerett for menn

1884

I 1884 vedtok Stortinget å endre stemmerettsparagrafen i Grunnloven, § 50, slik at alle menn som betalte en viss minsteskatt, fikk stemmerett.

Allmenn stemmerett for menn

1898

Da Venstre i 1898 oppnådde grunnlovsflertall, vedtok Stortinget å innføre allmenn stemmerett for menn som på valgdagen hadde fylt 25 år.

Monarki som styreform

1905

I en folkeavstemning 13. november ble folket spurt om de var enig i at prins Carl av Danmark skulle bli Norges konge. I praksis var dette et spørsmål om folket ønsket monarki eller republikk som styreform. I alt 259 563 stemte for å gi prins Carl norsk kongetittel. Klart overtall

Begrensa stemmerett for kvinner

1905

Kvinner fra borgerskapet og middelklassen fikk stemmerett og kunne stille til valg til Stortinget i 1907.

Slutt mellom unionen mellom Noreg og Sverige

1905

Den 7. juni 1905 vedtok Stortinget å oppløse unionen mellom Norge og Sverige. Ved en folkeavstemning stemte 368 208 ja til unionsoppløsning, mens 184 stemte nei.

Første kvinne på stortinget

1911

Den første kvinnen som tok sete i Stortinget, var Anna Rogstad. Som kvinnesakskvinne var hun selv med på å drive fram endringene i stemmerettsreglene som gjorde at hun kunne stille til valg i 1909.