Kunsthistorie

Events

Urnestil

500 - 1000

Urnesstilen er en kunst- eller kunsthåndverksstil som oppsto i Norden i løpet av den andre halvdelen av 1000-tallet. Stilen fikk sitt navn av den norske arkeologen Haakon Shetelig i 1909 etter Urnes stavkirke , og den typiske ornamentikken som er på stavkirkens nordportal.

Romansk

1050 - 1400

Den romanske perioden har hentet både navn og innspiration fra den romerske bygningskunst. Periodens kjennetegn er bruken av rundbuede avslutninger over dører og vinduer. Derfor har navnet rundbuestil også blitt brukt.
De romanske bygninger har et meget enkelt, rektangulært grunnplan, små og trange rom og smale vinduer. De bærende konstruksjoner (vegger og søyler) er meget massive og bygget av regelmessig tilhuggede kvadre.

Gotikk

1150 - 1550

Den gotiske arkitekturens kjennetegn er himmelstrebende, grasiøse rom med krysshvelvede tak og spissbuede vindusåpninger. Derfor bruker en også navnet «spissbuestil».
Ved å bygge utvendige støttepillarer og strebebuer ble det mulig å gjøre rommene bredere og høyere. Byggematerialet er stein og det ble ofte brukt farvet glass i vinduene.

Renesansen

1350 - 1600

Ordet renessanse betyr gjenfødelse, og med det tenker vi på den åndelige oppvåkningen som gikk over Europa fra slutten av 1300-årene. Denne oppvåkningen fornyet diktning, arkitektur, billedkunst og vitenskap. Renessansen regnes fra omkring år 1400 til ca.1600, men dateringene varierer etter hvor i Europa man befinner seg.

Barokk

1580 - 1730

Barokken var en kunstnerisk stilperiode, som kom til Danmark omkring 1640 og ble der til omkring 1730. I Europa fra 1580-1720 . Ordet barokk stammer fra det portugisiske "barocco" og betyder "en stor uregelmessig perle". Barokken kjennes især på den storslåtte, selvsikre, kompakte og pralende stil

Rokokko

1730 - 1770

Rokokko er perioden og stilen som følger etter barokken rundt midten av 1700-tallet. Ordet er avledet av det franske rocaille, som betyr skjell eller ujevn klippeformasjon. Rokokko er først og fremst forbundet med Ludvig XVs regjeringstid i Frankrike.

(ny)klassisismen

1750 - 1850

Nyklassisisme , neoklassisisme eller nyantikk, er en periode innen kunst, arkitektur og kunsthåndverk i Europa og Nordamerika. Retningen, som tok utgangspunkt i antikkens greske og romerske kunst, var fremherskende ca. 1750-1850. Den bygget på tysk arkeologi J.J. Winckelmanns skrifter og funnene ved utgtavingene i Herculaneum og Pompeji.

Romantikken

1750 - 1770

Romantikk er betegnelsen på en tankestrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet. Det er vanskelig å sette en klar grense for når romantikken tok slutt, da den varte lenger innenfor enkelte kunstformer enn andre.

Empire

1804 - 1820

Empire og senempire er betegnelser på de sene fasene av klassisistisk stil. Den har navn etter Napoleons keiserdømme fra 1804 til 1815. Betegnelsen empire blir imidlertid også brukt om perioden etter Napoleons fall, til ut i 1820-årene. Senempire blir brukt om fremheskende stilpreg i senere arkitektur og dekorativ kunst til ca. 1850.

Realisme

1840 - 1880

På midten av 1800 tallet oppstod det i fransk malerkunst en ny realisme som fikk avgjørende betydning for kunstens utvikling. Realismen er en historisk bevegelse i den bildende kunsten og i litteraturen, som fikk sin mest sammenhengende og konsekvente form i Frankrike. Den fikk også avleggere andre steder på kontinentet, i England og i USA. Bevegelsen hadde sin hovedtyngde fra omkring 1840 til 1870-80 tallet.

Naturalisme

1850 - 1900

Naturalismen er en retning innen realisme. Realismen kom som om en reaksjon på den foregående perioden romantikk, og finner sted rundt 1850-1890. Georg Brandes forbindes med denne perioden grunnet hans tanker om at problemer i samfunnet skulle settes under debatt.

Impresjonismen

1860 - 1900

Ordet impresjonisme betyr inntrykk, og malere som malte på denne måten søkte å gjengi det flyktige lyset og fargeinntrykkene uten å legge vekt på det fortellende i et bilde slik som realistene. Impresjonismen kan ses på som en radikal forlengelse av realismen.

Historisme

1870 - 1890

Historismen kjennetegnes ved at den gjenopplivet og etterlignet eldre perioders stiler, som gotikk, renessanse, barokk og rokokko. Disse nystilene kunne opptre samtidig, og derfor ble perioden tidligere kalt stilforvirring. Den nedsettende betegnelsen har også sammenheng med at periodens ytringer ble sterkt nedvurdert i første halvdel av 1900-årene, da mange reagerte mot nystilene som falske og overfladiske, og tok avstand fra en periode som ikke var i stand til å skape sitt eget stiluttrykk.

Art Nouveau

1890 - 1914

Art nouveau er et fransk/belgisk navn på en stilart som oppstod på slutten av det nittende århundre (1890-1914). Navnet betyr «den nye kunsten». Denne stilarten kan man finne både i Europa og USA. I Tyskland og Østerrike] bruker en betegnelsen jugendstil. I Spania kalles stilen for modernismo, og den preger for eksempel Barcelona. Den norske jugendstilen har mye til felles med den tysk-østerrikske.

Jugendstil

1896 - 1915

Historismen kjennetegnes ved at den gjenopplivet og etterlignet eldre perioders stiler, som gotikk, renessanse, barokk og rokokko. Disse nystilene kunne opptre samtidig, og derfor ble perioden tidligere kalt stilforvirring. Den nedsettende betegnelsen har også sammenheng med at periodens ytringer ble sterkt nedvurdert i første halvdel av 1900-årene, da mange reagerte mot nystilene som falske og overfladiske, og tok avstand fra en periode som ikke var i stand til å skape sitt eget stiluttrykk.

Kubisme

1908 - 1912

Kubisme er en kunstnerisk periode utviklet mellom 1908 og 1912 i et samarbeid mellom Pablo Picasso og Georges Braque. Ideen bak kubisme var at man kun kunne beskrive objektet hvis man viste det fra flere sider på én gang, stikk i strid med perspektivlæren. En opphever det tredimensjonale rommet og interesserer seg mer for beskrivelsen av motivet istedet for det naturalistiske uttryk.

Funksjonalisme

1920 - 1940

Historismen kjennetegnes ved at den gjenopplivet og etterlignet eldre perioders stiler, som gotikk, renessanse, barokk og rokokko. Disse nystilene kunne opptre samtidig, og derfor ble perioden tidligere kalt stilforvirring. Den nedsettende betegnelsen har også sammenheng med at periodens ytringer ble sterkt nedvurdert i første halvdel av 1900-årene, da mange reagerte mot nystilene som falske og overfladiske, og tok avstand fra en periode som ikke var i stand til å skape sitt eget stiluttrykk.