Språk - og litteraturhistorie

Events

Middelalderen

500 - 1500

Middelalderen i Europa og i Norge har flere fellestrekk. Kirkens omfattende kontroll over eiendommer og over folks tro påvirket kongemakten. Ideologien om at kongen skulle opptre som kirkens beskytter og være en «rex iustus», legitimerte kongemakten. Å legitimere makten vil si at man begrunner sin rett til å utføre denne makten.

Barcode-rekken i Oslo med ruiner i Middelalderparken i forgrunnen. Foto.

Middelalderbyen Oslo finner vi bare ruiner igjen av i dag. Sporene viser at kirkebygg, særlig Mariakirken, har vært viktige bygg og møteplasser for byens borgere i middelalderen.
Bildet viser at andre typer byggverk nå reiser seg og tar stor plass i byrommet. Hva forteller dette oss om samfunnsendringene som har skjedd de siste 800 årene i Norge?
Investiturstriden forteller oss at kampen mellom kongen og kirken ikke gikk smertefritt. Striden gikk ut på at både kirkens menn og kongen ønsket kontroll med hvem som skulle være biskoper. Som vi har sett, vant kirken. Dermed sikret den katolske kirken seg både politisk og økonomisk makt. I tillegg hadde kirken åndelig makt over enkeltmenneskene.

Kongemakten fikk altså ikke mulighet til å vokse seg sterk uten kirkens støtte. Men med kirkens velsignelse vokste likevel kongemakten. Vi har også sett at svartedauden bidro til å svekke adelen. Og mange steder fikk folk mulighet til å overta mer fruktbar jord enn den de hadde tilgang på før pesten brøt ut.

Veien mot et sterkt norsk kongedømme tok likevel en dramatisk vending etter svartedauden. Landet mistet selvråderetten og ble regnet som et dansk len fra 1536. Utfordringen var at landet manglet en tallrik og økonomisk sterk adel, som kunne forsvare landets interesser.

Bondestanden i Norge hadde likevel flere muligheter til å bestemme over seg selv enn det som var tilfellet i det føydale Europa. Til tross for tøffere klima og mindre jordlapper var en større del av bøndene selveiende i Norge. I seinmiddelalderen fikk bøndene bedre økonomiske kår. De folketomme gårdene etter pestens herjinger ga mange bønder tilgang på bedre jord. Kongemakten var dessuten langt unna. Lokalsamfunnene ble et viktig fellesskap. Jordbruk, skogbruk og fiske var grobunn for økonomisk vekst i bygdene. Det kom landet til gode i tiden som fulgte.

Vikingtiden

800 - 1066

I 793 plyndret vikingene det engelske klosteret på Lindisfarne. Dette er det som regnes som oppstartet til vikingtida, og var en av mange plyndringer vikingene gjorde.

Norrøn tid

800 - 1350

Gammelnorsk tid

1050 - 1350

Rundt år 1000 skjer det noen viktige endringer. Vikingtoktene tar slutt, kristendommen kommer til Norge, og sammen med den kristne troen får vi skrivekunsten og det latinske alfabetet. Disse endringene markerer slutten på vikingtida og begynnelsen på gammelnorsk tid.

Humanisme og renessanse

1400 - 1600

Barokk

1600 - 1700

Klassisisme og opplysningstid

1700 - 1800

Realisme og naturalisme

1850 - 1890

Nyromantikken

1890 - 1900

Nyrealisme og modernisme

1900 - 1930

Postodernisme og realisme

1960 - Present