Fra de første sivilisasjonene til slutten på middelalderen D

Etter dorernes innvandring på 1000-tallet fvt. la Sparta langsomt under seg resten av Lakonia, og etter langvarig krig i perioden ca. 635–615 ble også nabolandskapet Messenia underlagt Sparta. Territoriet omfattet dermed 40 % av Peloponnes. I løpet av de følgende to hundre år ble Sparta den dominerende staten på Peloponnes, noe før år 500 ble statens lederposisjon formalisert i det peloponnesiske forbund.

Sparta spilte sammen med Athen en viktig rolle under perserkrigene, men kom deretter i stadig sterkere motsetningsforhold til det demokratiske og ekspanderende Athen. Det var åpne fiendtligheter i perioden 460–446 og full krig i perioden 431–404 (den peloponnesiske krig). Etter seieren var Sparta for noen tiår den dominerende makten i Hellas. Dette var i delvis i forståelse med Perserriket, og etter tapet mot Theben ved Levktra i år 371 gjenvant Sparta aldri sin styrke.

(Store norske leksikon)

Avsluttes med at makedonerne angriper fra nord.

Perserne kjørte blant annet et sterkt angrep mot Hellas i 480, men ble slått tilbake av en allianse mellom Sparta og Athen i 479.

Mot slutten, i 338, ble Hellas (unntatt Sparta) underlagt den makedonske kongen Filip av Makedonia, før det hele tok slutt året etter Alexander den Stores død i 323. Fra da av starter hellenistisk tid, der kulturen i riket Alexander samlet blir utviklet til det vi kjenner som hellenistisk kultur.

Noen vil definere det som to kriger, en fra 431 fvt til 421 fvt, og så en fra 413 fvt til 404 fvt (der det i 404 fvt endte med et tap for Athen - folkeforsamlingen måtte godta Spartas fredsforslag etter at Sparta hadde sperret av importen og beleiret byen, som førte til sult og nød - og varig svekkelse, selv om demokratiet kom på plass igjen året etter. I 404 satte nemlig Sparta inn en antidemokratisk junta i ledelsen av Athen og Attica, men demokratene tok tilbake makten ikke lenge etter).
Man kan si at Sparta vant til slutt, for Athen ble sønderknust, men også Sparta tapte stort på krigen. Hos dem ble de sosiale forholdene endret, de mistet ganske store antall soldater, og ikke nok med det slet krigen ut nabopoliser i stor grad.

Startet med at makedonerne og Alexander den Store tok Athen og Hellas, og ender omkring 30 fvt., da det siste hellenistiske riket, Egypt, ble underlagt romerne.

Universal: Skjer også i Asia og midtøsten

Spesielt etter Karolingerrikets oppløsning var kirken rammet av en splittelse lik den staten opplevde etter romerrikets fall.

Styrking av sentralmakt når keiserverdigheten flyttes over til Otto den Store etter at han vinner et slag og blir keiser i 955. Her kan vi si det tysk-romerske riket tar over den hegemoniske makten i Europa fra Karolingerriket.

Grunnen til at Europa på denne tiden ikke ble erobret av mongolene slik den islamske verden ble, var at til tross for at Europa ble splittet opp i mange mindre og mer føydale systemer så hadde Europa god og fruktbar jord å leve av, samtidig som Europa lå geografisk beskyttet til i et område mongolene ikke rakk å komme til.

Dermed kunne Europa tåle en langvarig splittelse og svakhet og senere rivalisering mellom stater uten å bli erobret utenfra.

Preget av føydalisme, som mot slutten skulle legge grunnlag for sterke statsmakter når føydale bånd løsnet opp og kongen i større grad tok over arbeidsoppgaver fra vasallene, mens bøndene og produsentene flyttet mot byer for å drive som kjøpmenn som kjøpte og solgte varer hos og med andre byer.

Mot slutten av høymiddelalderen vokser igjen stater frem som den sentrale politiske enheten, og flere oppgaver flyttes fra kirken til staten - som skatteinnkreving og rettshåndhevelse. begge de legges mer og mer over til statsmakten etter hvert som de bygger seg opp igjen utover høymiddelalderen.

Ligner på den franske fasen på 900-tallet, men foregår et annet sted (Tyskland-området) og på en annen tid. Keiseren mister territorialmakt til territorialfyrstene og deres mindre enheter i det føydale systemet som har vokst frem. Keiseren sitter på toppen av det hele, men uten særlig mye territorialmakt. En får en drakamp mellom keiser og fyrster om hvem som skal sitte med makten her.

Fredrik Barbarossa er keiseren som her sitter rundt 1175.

1200-tallet blir endeliktet for det tysk-romerske riket, da keiseren gir tapt for territorialfyrstene, etter å føre en mangefrontskrig mot keiseren, paven, franske konger, sine egne fyrster etc. -> han setter seg på Sicilia, bygger et kongerike der og lar det tysk-romerske riket seile sin egen sjø.

Det store interregnum, en periode uten keiser i det tysk-romerske riket, der territorialfyrstene får aksept og mulighet til å bygge ut sin makt og sine riker.

Et lite hus fra Østerrike kommer til makten, og blir sittende på denne keisertronen helt frem til 1800-tallet. Sett fra samtiden er den tysk-romerske keisermakten nå liggende med knukket rygg, og det blir den værende i flere hundre år før habsburgerne klarer å bringe vekst.

Bygde byer og holdt ellers til i de vestlige områdene av den fruktbare halvmåne. Omtales gjerne i samme setning som athenere.

Ledet frem av Djengis Khan og hans hærførere mens han levde, som var 1162-1227.

Pyramidene blir bygget

Kinas første dynasti, om en ikke teller med Xia-dynastiet, som det er knyttet stor usikkerhet til bortsett fra at navnet fantes og noe må ha eksistert før Shang.

Noen opererer med 2300-1700 før vår tidsregning.