Fra de første sivilisasjonene til slutten på middelalderen

Personer

Herodot

484 bc - 425 bc

Sokrates

469 BC - 399 BC

Platon

427 bc - 347 bc

Aristoteles

384 BC - 322 BC

Martin Luther

1483 - 1546

Statsutvikling i Europa

Frankrike styrkes

Approx. 500 - 800

det tysk-romerske riket styrkes

Approx. 500 - Approx. 1175

Frankrike svekkes

800 - 1050

Fra Karolingerriket via Prinsipaliteter på 900-tallet, til Kastellanier rundt 1050 før oppgangen kommer.

Frankrike styrkes og blir værende sterkt

1050 - 1380

Filip August på 1200-tallet og Filip den smukke på 1300-tallet gjør seg bemerket. Svartedaudens herjinger gjør seg bemerket i å styrke statsdannelsen, da det la grunnlag for kontroll fra statens side for å forhindre smitte etc. Fransk føydalisme etter hundreårskrigen avtok, etter å ha lidd store tap i kamp mot den engelske hæren av fotsoldater og bueskyttere - tydelig at krig nå ikke lengre kunne ledes av enkelte vasaller og adelige, men måtte organiseres mer sentralt.

Det tysk-romerske riket svekkes

Approx. 1175 - 1273

Starter med Fredrik Barbarossa, fortsetter med Fredrik 2. ca 1250.

Det tysk-romerske riket styrkes sakte

1273 - 1800

Habsburgerne kommer fra Østerrike og bruker en del århundrer, men klarer omsider å bygge det tysk-romerske riket opp til storhet igjen.

Europa

En skriftkultur i Hellas forsvant

Approx. 1200 bc

Skrift kommer tilbake i dikt og fortellinger

800 bc

Romerriket

753 bc - 476 ad

Arkaisk tid i Hellas

Approx. 700 BC - 479 BC

Sparta

Approx. 600 BC - 371 BC

Etter dorernes innvandring på 1000-tallet fvt. la Sparta langsomt under seg resten av Lakonia, og etter langvarig krig i perioden ca. 635–615 ble også nabolandskapet Messenia underlagt Sparta. Territoriet omfattet dermed 40 % av Peloponnes. I løpet av de følgende to hundre år ble Sparta den dominerende staten på Peloponnes, noe før år 500 ble statens lederposisjon formalisert i det peloponnesiske forbund.

Sparta spilte sammen med Athen en viktig rolle under perserkrigene, men kom deretter i stadig sterkere motsetningsforhold til det demokratiske og ekspanderende Athen. Det var åpne fiendtligheter i perioden 460–446 og full krig i perioden 431–404 (den peloponnesiske krig). Etter seieren var Sparta for noen tiår den dominerende makten i Hellas. Dette var i delvis i forståelse med Perserriket, og etter tapet mot Theben ved Levktra i år 371 gjenvant Sparta aldri sin styrke.

(Store norske leksikon)

Demokratiet i Athen

508 BC - 322 BC

Avsluttes med at makedonerne angriper fra nord.

Perserkrigene

500 bc - 448 bc

Perserne kjørte blant annet et sterkt angrep mot Hellas i 480, men ble slått tilbake av en allianse mellom Sparta og Athen i 479.

Klassisk tid

480 BC - 322 BC

Mot slutten, i 338, ble Hellas (unntatt Sparta) underlagt den makedonske kongen Filip av Makedonia, før det hele tok slutt året etter Alexander den Stores død i 323. Fra da av starter hellenistisk tid, der kulturen i riket Alexander samlet blir utviklet til det vi kjenner som hellenistisk kultur.

Den peloponnesiske krig mellom Sparta og Athen

431 B.C. - 404 B.C.

Noen vil definere det som to kriger, en fra 431 fvt til 421 fvt, og så en fra 413 fvt til 404 fvt (der det i 404 fvt endte med et tap for Athen - folkeforsamlingen måtte godta Spartas fredsforslag etter at Sparta hadde sperret av importen og beleiret byen, som førte til sult og nød - og varig svekkelse, selv om demokratiet kom på plass igjen året etter. I 404 satte nemlig Sparta inn en antidemokratisk junta i ledelsen av Athen og Attica, men demokratene tok tilbake makten ikke lenge etter).
Man kan si at Sparta vant til slutt, for Athen ble sønderknust, men også Sparta tapte stort på krigen. Hos dem ble de sosiale forholdene endret, de mistet ganske store antall soldater, og ikke nok med det slet krigen ut nabopoliser i stor grad.

Hellinistisk tid

322 bc - 30 bc

Startet med at makedonerne og Alexander den Store tok Athen og Hellas, og ender omkring 30 fvt., da det siste hellenistiske riket, Egypt, ble underlagt romerne.

IMPERIENES UNDERGANG

Approx. 200 - 650

Universal: Skjer også i Asia og midtøsten

Karolingerriket

751 - 987

Spesielt etter Karolingerrikets oppløsning var kirken rammet av en splittelse lik den staten opplevde etter romerrikets fall.

Styrking av sentralmakt i det tysk-romerske riket

900 - 1100

Styrking av sentralmakt når keiserverdigheten flyttes over til Otto den Store etter at han vinner et slag og blir keiser i 955. Her kan vi si det tysk-romerske riket tar over den hegemoniske makten i Europa fra Karolingerriket.

Kirken opplever splittelse

Approx. 950 - 1050

Svekkelse av stater / stater deles opp, fragmentering, mindre enheter

Approx. 1000

Grunnen til at Europa på denne tiden ikke ble erobret av mongolene slik den islamske verden ble, var at til tross for at Europa ble splittet opp i mange mindre og mer føydale systemer så hadde Europa god og fruktbar jord å leve av, samtidig som Europa lå geografisk beskyttet til i et område mongolene ikke rakk å komme til.

Dermed kunne Europa tåle en langvarig splittelse og svakhet og senere rivalisering mellom stater uten å bli erobret utenfra.

Høymiddelalder

1050 - 1350

Preget av føydalisme, som mot slutten skulle legge grunnlag for sterke statsmakter når føydale bånd løsnet opp og kongen i større grad tok over arbeidsoppgaver fra vasallene, mens bøndene og produsentene flyttet mot byer for å drive som kjøpmenn som kjøpte og solgte varer hos og med andre byer.

Kirken er sterk og samlet under pavens ledelse

Approx. 1050 - Approx. 1350

Mot slutten av høymiddelalderen vokser igjen stater frem som den sentrale politiske enheten, og flere oppgaver flyttes fra kirken til staten - som skatteinnkreving og rettshåndhevelse. begge de legges mer og mer over til statsmakten etter hvert som de bygger seg opp igjen utover høymiddelalderen.

Sentralmakten i det tysk-romerske riket svekkes

1100 - 1200

Ligner på den franske fasen på 900-tallet, men foregår et annet sted (Tyskland-området) og på en annen tid. Keiseren mister territorialmakt til territorialfyrstene og deres mindre enheter i det føydale systemet som har vokst frem. Keiseren sitter på toppen av det hele, men uten særlig mye territorialmakt. En får en drakamp mellom keiser og fyrster om hvem som skal sitte med makten her.

Fredrik Barbarossa er keiseren som her sitter rundt 1175.

Det tysk-romerske riket faller sammen

1200 - 1254

1200-tallet blir endeliktet for det tysk-romerske riket, da keiseren gir tapt for territorialfyrstene, etter å føre en mangefrontskrig mot keiseren, paven, franske konger, sine egne fyrster etc. -> han setter seg på Sicilia, bygger et kongerike der og lar det tysk-romerske riket seile sin egen sjø.

Interregnum

1254 - 1273

Det store interregnum, en periode uten keiser i det tysk-romerske riket, der territorialfyrstene får aksept og mulighet til å bygge ut sin makt og sine riker.

Habsburgerne tar over det tysk-romerske riket

1273 - 1800

Et lite hus fra Østerrike kommer til makten, og blir sittende på denne keisertronen helt frem til 1800-tallet. Sett fra samtiden er den tysk-romerske keisermakten nå liggende med knukket rygg, og det blir den værende i flere hundre år før habsburgerne klarer å bringe vekst.

Hundreårskrigen

1337 - 1453

Svartedauden

1347

Senmiddelalder

1350 - 1550

Midtøsten

Elver, byer og de første sivilisasjonene

3500 bc - 2000 bc

Sumer-sivilisasjonen

Approx. 2900 bc - Approx. 2340 bc

Fønikerne

1500 BCE - 300 BCE

Bygde byer og holdt ellers til i de vestlige områdene av den fruktbare halvmåne. Omtales gjerne i samme setning som athenere.

Jesus danner grunnlag for kristendom

0 AD

NOMADENES OVERTAK

Approx. 500 - Approx. 1500

Ledet frem av Djengis Khan og hans hærførere mens han levde, som var 1162-1227.

Islam ekspanderer

622 - Approx. 1258

Muhammed danner islam

622

Det ottomanske riket

1299 - 1922

Afrika

Den faraoiske sivilisasjonens utbredelse

3000 BC - 300 AD

Det gamle riket i Egypt

2543 bc - 2120 bc

Pyramidene blir bygget

Det midtre riket i Egypt

1980 bc - 1760 bc

Det nye riket i Egypt

1539 bc - 1077 bc

Asia

Indussivilisasjonen

2500 bc - Approx. 1500 bc

Shang-dynastiet

1600 BC - 1050 BC

Kinas første dynasti, om en ikke teller med Xia-dynastiet, som det er knyttet stor usikkerhet til bortsett fra at navnet fantes og noe må ha eksistert før Shang.

Indussivilisasjonen forsvinner

1500 bc

Noen opererer med 2300-1700 før vår tidsregning.

Zhou-dynastiet

1050 BC - 256 BC

Tang-dynastiet

618 - 907

Song-dynastiet

960 - 1279

Ming dynastiet

1368 - 1644