Norges Historie

1850- 2000

Events

Grunnlov

1814
  • Embetsmannsstaten
  • Sterk nasjonalforsamling
  • avgrenset stemmerett
  • Sterk kongemakt

Avtale UK handel

1825
  • Økt skipsfart
  • Fiskevareeksport øker dramatisk

Industrialisering "første spranget"

1840
  • Tekstil

Embetsmannstaten gullalder

1840
  • 1840- 70
  • Konstitusjonelt monarki
  • Kongen plukket regjeringen
  • Embetsmennene utfordret av bøndene i Stortinget- bøndene vil inn- opposisjon

Pengepolitikk Sølvfestet

1842

Thranebevegelsen

1848
  • Bedre forholdene for arbeidere og husmenn
  • mål for allmenn stemmerett menn: politisk deltakelse
  • Bondeopposisjonen skremt av Thranebevegelsen

Johan Sverdrup

1851
  • Opposisjon
  • 1865-73: Bondevennene

Allmenn verneplikt

1854
  • Alle menn verneplikt
  • Ikke bare bønder som skal stille som soldater

Industrialisering "det andre spranget"

1860
  • Trefordeling
  • Papir blir ledende eksportindustri. Avis-> massemedium, allmenn skolegang
  • Ny teknologi, ledige råvarer-> nye markeder

Fra statsrådsak til vetostrid, Fase 1

1869
  • Lynkrig
  • Raske framrykk
  • Sverdrup- Jaabæk sikret årlige storting-> avgjørende maktskifte
  • Statsrådsaken blir opposisjonens hovedsak- steg mot parlamentarisme: Statsråd stilt til ansvar for stortinget
  • 1870-80: Partipresse: aviser partiidentitet

Fiskeriene

1870
  • Prisfall
  • Større internasjonal konkurranse
  • Strid om kapitalistisk industrialisering av fisket
  • 1910: motorisering av småbåtflåten

Tidlig moderne

1870
  • 1870- 1940

Fra statsrådsak til vetostrid, Fase 2

1873

-Stillingskrig
* Stortingen: Statsrådsaken vedtatt i likegyldene form
* 1878: varig konsolidering av opposisjonen

Det store hamskifte

1875
  • Omlegging av jordbruket
  • Mekanisering
  • Utvandring: USA & Nord- Norge
  • Politisk organisering Bondevenene

Pengepolitikk krone/gullstandard

1876

Den store depresjonen

1877
  • Fra høykonjunktur-> krise og omstilling
  • 1900: nr 5 i Europa BNP per innbygger

Fra statsrådsak til vetostrid, Fase 3

1880
  • Hvem hadde kompetanse til å endre Grunnloven
  • Venstre: Stortinget er suveren- Kongen har ikke veto i grunnlovssaker
  • Høyre: Kongen har absolutt veto
  • Kongen erstatter Stang (for ettergivende) med Selmer (konservativ) som statsminister
  • Riksrett neste steg, men etter nytt valg

Skip: Seil-> damp

1880
  • Omstilling fra seil-> dampskip
  • 1880 4% dampskip

Venstre Riksrett

1882
  • Partivalg
  • Støttet av: bønder, ny "middelklasse", arbeiderklassen
  • Riksrett konstituert
  • 1884: Selmer og statsrådene dømt
  • Kupplaner: Kongen tenkte på militær makt oppløse Stortinget-> Revolusjon
  • Juni 1884: Kongen ber Sverdrup danne regjering

Parlamentarisk demokrati

1884
  • Slutt på maktfordelingen regjering- storting
  • Politisk karriere
  • Kongens makt svekket, mest symbolsk
  • Snakke om Parlamentarisk demokrati i 1913: Kvinner stemmerett

Venstre & Høyre

1884

Formelt parti

Sosialhjelpstaten

1885
  • Staten må gjøre noe for fattige, arbeidere
  • 1885: Arbeidervern
  • 1892: normal arbeidsdag, barnearbeid: utdanning, staten ansvar for skolegang
  • 1894: ulykkestrygd

Deling Venstre

1886

Deling av partiet Venstre
* Rene Venstre: Steen
* Moderate Venstre: Sverdrup
- 1887: Regjeringen nedstemt i sognerådssaken uten å gå av- Høyre lar regjeringen sitte: Stortinget stemmer mot fleste saker ikke flertallet som Parlamentarismen er bygget på
- 1889: Stang feller Sverdrup på mistillit-> Viktig steg mot parlamentarisme
- 1888- 91: Venstre i "dvale"

Venstre gjenreist

1891
  • "Rene Venstre" overtar partiet
  • Unionsspørsmålet som den største saken-> konsolidere Venstre

Unionspolitikk

1891
  • 1891- 1905 -
  • Svensk UD og konsulatvesen tok seg av norske interesser
  • Kongen rådde ikke suverent over militæret- begrenset bidrag til felles forsvar
  • Konfliktperioder
  • 1891- 1905: Norsk krav om egen utenriksstyre-> trappet ned til eget konsulat
  • Venstre som drivkraft, Høyre: forhandlinger
  • 1895: Trusler om svensk militærbruk-> tvinger Venstre til å forhandle
  • 1897- 1900: Steens andre regjering. Stille om unionspolitikken
  • 1901- 03: Forhandlinger om konsulatsaken isolert- ender med komprimiss om forholdet- tolket ulikt i Norge og Sverige *Vår 1905: Store gjennombruddet
  • Regjering delt-> Ny
  • 18 & 23 mai: Stortinget vedtar lov om norsk konsulatvesen
  • Kongen nekter sanksjon-> Regjering går av-> Kongen ikke finne ny regjering -> Hvis Kongen ikke kan danne regjering-> Kongen ikke er Konge lengre-> Unionen oppløst på Norsk side. Sverige: Norsk folkeavstemming
  • 13 aug: 98% støtte regjeringen
  • Norge fri og velger monarki.
  • Christian Fredrik-> Kong Haakon

Proteksjonisme

1897
  • Krav om vern av industri, senere jordbruk
  • Toll koblet til skattespørsmål
  • Toll på varer som konkurer på innenlands
  • Venstre: mot toll-> dyrere forbruksvarer
  • 1897: Vernesatser på jordbruk mellom Norge & Sverige
  • 1905: Vernesatser på industrivarer
  • Norge holder likevel på frihandel
  • Skipsfarten internasjonalt frihandel

Allmenn stemmerett menn

1898
  • AP først ute
  • Venstre følger
  • stegvis utviding for kvinner

Industrialisering "det tredje spranget"

1900
  • Knyttet til elektrisk kraft
  • Utenlands kapital-> 1888: Statsborgerlov, senere konsesjonslover: import-> begrenset utenlandske
  • Vestlandet og Nord- Norge med, gruver

Partsreieri

1900
  • Mange hadde deleier i et skip -> Større mulighet til å risikere

Norsk frigjøring

1905

Kvinner stemmerett

1913

Norge 1 verdenskrig

1914
  • En ny arbeidsdag 1905- 1920
  • Den nøytrale allierte: handelspolitikk, skipsfart og vareforskyving til UK, Frankrike
  • Økonomisk vekst: Dyrtid: stor etterspørsel på varer-> høye priser, jobbetid: nyrike-> etterspørsel etter arbeidskraft
  • Vekst i arbeiderklasse
  • Økt sosial og politisk spenning: sosialpolitisk internasjonale plattformer- radikaliserte arbeiderbevegelsen
    • Fabrikker-> Nye byer

Internasjonale etterkrigskrise

1920
  • 1920- 1923
  • Fred innebar slutt på store overskudd på handelsbalansen

Politisk ustabilitet

1920
  • 1920- 1935
  • 12 regjeringersskifter
  • Fra likestilt trekant-> tofrontskrig: konsolidert borgerhet mot sosialister
  • Fra radikalisering-> splitting i arbeiderbevegelsen
  • Et polarisert norge: aktørene politisk enda større avstand

Parikrise

1925
  • 1925- 28
  • Gullverdi innført-> kronekursen presset opp til Pari: samme verdi som før krigen
  • Gjeld etter krigen også Norge- lån: inntektene målt i kroner falt-> summen som skulle betales i renter og avdrag var uendret
  • Arbeidsløshet øket, tvangsauksjoner
  • 1928: Gullstandard-> økonomiske virksomhet økende

Den store depresjonen

1929
  • NY- Dyp Krise- som dominobrikker
  • Først Tyskland- tatt opp lån i USA- betale krigserstatninger

Høymoderne

1940
  • 1940- 1970
  • Full sysselsetning, rettferdig fordeling av sosiale samfunnet
  • Radikalisering: Einar Gerhardsen (AP) danner regjering
  • Innledet periode med politisk stabilitet mellom blokkene fram til 70- tallet
  • Gjenreising, slitasjen- men stor vekst etter 1945
  • Grunn for stabilitet
    • vedvarende høykonjuntur
    • Moderniseringsentusiasme
    • Bipolaritet i verdenspolitikken: ytre fiende i øst-> samler internt
  • Fra mikro-> makrostyring 1950
  • Vekst og velstand
  • Storindustri: industrien som framstegets motor- eksportindustri
  • Satsning på forskning og teknologi
  • Kraftutbygging- Vanvittig vekst
  • Statlig medvirkning i reising av storindustri: Stor Statlig Satsning
  • Jernverk, Norsk Hydro, gruver, aluminium

Strukturrasjonalisering i primærnæringene

1940
  • Flytte arbeidskraft fra "lavproduktive"-> "høyproduktive" næringer
  • Øket produktiviteten, teknologi
  • Heltidsdrift & spesialisering
  • Jordbruket- bruksnedlegging & kraftig produksjonsvekst
  • Mekanisering
  • Færre fiskere-> ny teknologi-> økning i kvantum & verdi-> effektiv flåte

Tyskland angrep

9 april 1940
  • Tysk okkupasjon

Krigen over

8 mai 1945
  • Tyskland tapte krigen

Modernisering av hverdagen

1950
  • Urbanisering- 50% av befolkningen i byer & tettsteder, 1950: 2/3
  • Endret boformer: babyboom, OBOS, Drabadantbyer
  • standardheving- strøm, innlagt vann, bad
  • Husmorisering: hjemmet som husmorens arbeidsplass, husmorskolen, ny teknologi: vaskemaskin, komfyr & kjøleskap
  • Kjøpekraft & kjøpeglede : selvbetjening , bil & fly
  • Sterk følelse av materiell framgang-> moderniseringsbegeistring
  • Nasjonalisering av kulturliviet
  • NRK
  • Ny skolelov- opphevet skillet by- og land, satsning høyere utdanning
  • Velferdsstaten vokser fram
  • Felles ambisjon- mot universielle rettigheter, barnetrygd, utbygging helse (70- t)

Medlem av EFTA

1960
  • Frihandel uten medlemskap i EEC

Den norske oljeeventyret

1969
  • Lille juleaften 1969
  • Det norske oljeeventyret for alvor startet

Politikkens vilkår i det senmoderne samfunn

1970
  • Nytt politisk landskap- større svinginger, stemmegiving mindre grad sosial bakgrunn
  • Politisk ustabilitet
  • Ikke lengre partipolitikk- oppkomst av nye sosiale & politiske bevegelser
  • Den grønne bølgen
  • Ungdomsradikalisme på 70- tallet
    • Studentopprør, Vietnamkrigen, antiautoritanismen
  • Konjunkturelle skifte både i miljøsaker styrke & blandet ungdom

Forutsetningene for veksten i offentlig sektor, kulturell modernisering

1970
  • Økning i produktiviteten i de produktive næringene
  • Industri & primærnæringene: oppdrett som ny næring: fiskenæringa- nest viktigste eksportnæring
  • Olje & gassproduksjon
  • Statoli (1973): avansert oljeindustri
  • Svingende oljepriser
  • Internasjonalisering. Grønt skifte?

Fra motkonjunkturpolitikk til markedsstyring

1970
  • Store arbeidslivsformer 70- tallet: arbeidsmiljølov
  • Jappetid-> ny krise i siste halvdel 80t, Young aspiring professionals: framvekst av ambisiøse individer for personlig gevinst-> økt forbruk: sammenligne med jobbetiden under 1VK: store oljeinvesteringer, massive låneopptak og boligboble ble etterfulgt av lavkonjunktur, boligkrakk og bankkrise.
  • Element av markedsstyring i offentlig sektor 90- tallet
  • Internasjonalisering av økonomien
  • Forsterket press på jordbruket

Fra Vareproduksjon til tjenesteyting

1970

1/2 i vareproduksjon i 1970, 1/5 i 2011
- Fra 1950 Primærnæring (jordbruk, fiske) ned, økning i tærtier (service)

Kultur viktig

1970
  • Kultur blir viktig nivå i samfunn
  • Ny satsning regionale
  • og i kommunene: idenittesskapning, kulturisme: turisme

Den nye kvinnebevelgelsen

1970
  • 8 mars
  • kvinnekampens vei inn i institusjoner " statsfeminisme"
  • Bakgrunn:
  • kontroll over reproduksjon
  • internasjonale kvinnebevegelsen
  • ut i arbeidslivet

Senmoderne

1970
  • 1970- 1995
  • Velferdsstat, kulturell modernisering, kapitalismekritikk & markedsorientering
  • Utdanninga, utbygging VGS , regionale & sosiale utjevninger, 80t nesten alle
  • Flere masterutdanning og uni-> økning studenter
  • Årsaker til satsning: utjevningspolitikken, sputnikksjokket, overgang fra industri til kunnskapssamfunn: for økonomisk økning- må ha kunnskap
  • Industrisamfunnet-> Flere byer, Drabadantbyer
  • Store svingninger i styrkeforholdet mellom partiene: AP tilbakegang, Høyre fram
  • Vekst offentlig sysselsetting- kvinner i arbeidsmarkedet
  • Forskyving fra stat-> kommune
  • Helsesektor, profesjonalisering
  • Nasjonalisering av hberdagslivet
  • Urbanisering & rurbanisering (mindre tettsteder)
  • Framsteg i kommunikasjonsrevolusjonen: bil & fly
  • Fritidssamfunn: ferie & helg, masseturisme, reiseliv viktig vekstbransje
  • Globalisering av kulturen: ungdommer som veiviser, 50/60 t ungdomskultur, øket kjøpekraft, utdanning-> forlenget ungdomstid, internasjonale ungdomstiden

EU nei

1972

Medierevolusjon

1980
  • Inngang 1980- tallet
  • Reklame
  • Avpartifisering av aviser- ingen for ett parti
  • Avis truet pga TV-> internett & mobil
  • Sosiale medier som individualisert massemedium

EU nei

1994

Medlem EØS

1994
  • Samme rettigheter som EU land
  • De 4 enheter
  • Varer
  • Tjenester
  • Kapital
  • Personer

Digimoderne

1995
  • 1995->
  • Digital revolusjon 2005/06
  • Høyhastighets mobil/data nett: smarttelefon
  • Mer automatisert