spansk (og portugisisk) inkvisisjon

inkvisisjonens sesonger

første periode

1480 - 1525

inkvisisjonen grunnlegges pga frykt for at krypojøder skulle true kirken. over halvparten av totale ofre er fra denne perioden. maximum undertrykkelse og mest blodige periode; 2000 henrettet og 15000 gjenforent. skremselspropaganda, antisemitisme økes av sosiale og økonomiske forskjeller. arbitrær praksis innen lover og consistency, mindre fokus på rettssikkerhet, mer konfiskering av gods og bruk av tortur. (IKKE GLEM; fåtall av conversos ble faktisk tatt, mange godt integrert)

uoverenstemmelser i straff og alvorlighetsgraden i straff fra tribunal til tribunal; lite sentral kontroll og felles regulering.

la suprema opprettes

1483

et kongelig råd på linje med andre kongelige råd

andre periode

1525 - 1630

stabilitetsperiode; tribunaler og prosedyrer etablert, fokus på protestantisme og annen religiøs nytenking, domineres av saker om milde kjetterske forbrytelser (bigami, sodomi, overtro, religiøse misforståelser). sent 1560 fokus på morisker.

tredje periode

1630 - 1725

fokus blir på kjetterske proposisjoner, men domineres igjen av converso; kommer tilbake fra portugal pga inkvisisjon der. blir ansatt innen finans. diskusjon om økt toleranse ender i angrep på portugisiske conversos etter at portugal løsriver seg.

fjerde periode

1725 - 1834

konflikt med intellektuelle og filosofiske impulser fra europa, kongelig forsøk på økt kontroll får motstand. jesuittene, som hadde stor rolle, utvises og inkvisisjonen mister makt over sensur. mister mer og mer makt til økt byråkratisering, mye ferre rettssaker. opptatt av moral mer en kjetteri. konservativisme fremmer nedgangen.

converso

angår jøder, converso, kryptojøder og de portugisiske nykristne

økende antall conversos

Approx. 1391 - Approx. 1450

etter økende antisemittisme velger flere jøder å bli conversos, og aksepteres for det meste inn i samfunnet

limpieza de sangre

1449

lover om "blodsrenhet", folk med jødisk herkomst ble utelukket fra offisielle stillinger først sekulært og så innen kirken. kontroversiell i samtiden men spredde seg som statussymbol blant folk. ikke innført av inkvisisjonen før 1572

marginalisering

Approx. 1450 - Approx. 1500

conversos møter økt skeptisisme; mistenkt for å praktisere jødedom privat. (liten kristen opplæring) ikke enighet om dette var tilfellet i så stor grad. sosiale og økonomisk bakgrunn motiverte antisemittisme fordi jøder og conversos ofte var velstående og isolerte, og derfor unnslapp finanskriser etc.

inkvisisjonen opprettes

1480

jøder og conversos "truer" etablert kristen praksis, etablert for å finne og straffe kjetteri. nådeløse og hard på straff; så voldsom at paven truet med å trekke tilbake rettigheter. opprinnelig med castile som hovedsenter

utvisning av jødene

1492

gradvis utvikling, får tilbud om konvertering eller utvisning i 1492. mange konverterer, mange flykter til protugal, navarre eller nord-afrika. mange returnerte.

utvisningen økte antallet nølende conversos, og forverret problemet med kryptojøder i spania

portugisiske inkvisisjon grunnlagt

1547

mange jøder som dro til portugal konverterte men levde som krypojøder. ble først latt være i fred via finansiell avtale i 33 år; conversoene stryket økonomien og lånte staten penger.

anneksering av spania og protugal

1580

den portugisiske inkvisisjonen ble mye strengere og mer undertrykkende. mange nykristne migrerte tilbake til spania og fikk være så lenge det passet de kongelige finansene.

benåding av portugisiske nykristne

Approx. 1604 - 1640

de portugisiske nykristne tolereres som følge av kongen finansielle behov for deres ekspertise. de låner staten penger og styrer statlige finanser. enkelte perioder med økt forfølgelse men stort sett beskyttet av kongen.

forfølgelse av nykristne

1640 - Approx. 1680

de portugisiske nykristne blir igjen forfulgt av inkvisisjonen etter portugisisk selvstendighet, nå som politiskeo fiender. mange flykter, mange tatt av inkvisisjonen. etter stor auto de fe i 1580 synker antallet saker igjen

siste oppgjør

Approx. 1701 - Approx. 1745

siste store kampanje mot conversos og nykristne, som respons på trussel om innskrenket makt. inkvisisjonen gikk etter tradisjonelle ofre og beviste sin egen nødvendighet. førte til en gjenopplivning av inkvisisjonen i en periode. hovedsakelig 1521-25.

morisker

sameksistens og konvertering

Approx. 1492 - Approx. 1525

moriskene bodde i to hovedområder; øst i valenzia og sør i granada. valenzere de bodde isolert og jobbet billig for landeiere, granadere jobber som handverkere. moriskene i sør fikk bevare sin religion og kultur, men ble forsøkt konvertert hele tiden.

opprør

1499 - 1502

strengere forsøk på konvertering, bruker mer tvang og resulterer i opprør og masse tvangskonverteringer. ødelegger tilliten og morisker ansees som en trussel for religiøs stabilitet.

fredsperiode

Approx. 1526 - Approx. 1550

undertrykking av morisk kultur og religion for å fremme konvertering. lite effektivt.

kulturell utstellelse

Approx. 1560 - Approx. 1570

økt invkisisjonsaktivitet fører til kulturell utslettelse av morisk kultur spesielt, som del av evangeliseringsprosessen.

opprør

1568

kulturell utslettelse starter opprør i granada, som sprer seg i regionen.

morisker i øst

Approx. 1570 - Approx. 1600

foksus skifter til en demografisk endring i aragon hvor morisker og nykristne øker i forhold til gamle kristne. større inkvisisjonsaktivitet mot morisker fører til økt mistenksomhet, og morisker blir sett på som en sikkerhetsrisiko.

forsøk på evangeliseringsprogrammer fremmes men mangler middler og støtte, økende støtte for utvisning av moriskene

delte meninger om eksil

Approx. 1600 - 1609

ideen tok form rundt 1580, men var kontroversiell med humanister og religiøse mot ideen, og konservative religiøse og de med politiske intensjoner for den.

eksil av morisker

1609

kongen vedtar sammen med statsrådet en eksil av morisker i spania

ettertid

1610

økonomisk nedgang som følge av arbeidsmangel etter eksil, ansett som alvorlig.

noen morisker som ble igjen konverterte og fikk inkvisisjonen som beskytter. ble likevel forsøkt utvist men kom tilbake og fikk etterhvert bli etter 1626.

protestantisme

forfølgelse av religiøs nytenkning

1500 - 1550

juan de avila (prest), ignatius loyola (grunnlegger jesuitordenen), theresa de jesus (carmelittnonne)

luthers theser og reformasjonen

1517

erasmus' litteratur gir impulser

1520 - Approx. 1530

erasmus' syn på religion og fremming av den nye kristne humanismen fikk stor støtte blant mange teologer og akademikere i spania. erasmus kritiserte overtro, paganisme og umoralskhet innen kirken og ønsket reform, mer toleranse og mer ytringsfrihet. fremst av alt en spirituell forening innen kirken, uten brudd. erasmus fikk dermed et følge både innen hoffsirklene, hvor han var støttet av kongen, men også blant illuministene.

arrest av illuministledere

1524

illuministene eller alumbrados fremmet en personlig tro og lite fokus på trasisjon, og lignet dermed på lutherisme. illuministene tiltrakk seg dessuten mange nykristne.

inkvisisjonen likte ikke noen form for religiøs reform.

trykk av erasmus

1526

erasmus' lære mister støtte

1529

kongen tar med seg støttespillere ev erasmus til italia, ny storinkvisitor, og illuminister angitt og dermed svekket etterlater en liten gruppe intellektuelle